Galapagos, en helt spesiell øygruppe nesten 1000 km vest for Ecuador. Øygruppen er utgangspunktet for Charles Darwins bok, Artenes opprinnelse. Den store variasjonen i klima og vegetasjon blant de 21 øyene har medført at de samme artene har utviklet seg etter øyenes spesifikke og særegne forhold. I moderne tid har Galapagos fascinert millioner foran TV-en via legendarisk David Attenborough i BBC, som har laget flere filmer derfra. Nærmest helt isolert i Stillehavet har evolusjonen gått sin egen vei, og det er rett og slett ikke noe annet i verden som ligner.
Fra perspektivet til en fotointeressert er Galapagos svært fascinerende. Er du interessert i dyreliv er det selvsagt enda mer fascinerende, men du må absolutt ikke være marinbiolog eller fulgekikker for å finne stedet enormt spennende.
Det beste stedet å starte som naturfotograf
Dyrelivet på Galapagos er helt spesielt. Ikke bare at du finner arter som ikke finnes andre steder i verden, men også det at dyrene på generelt grunnlag ikke er redde for mennesker. Noen dyr, som sjøløver er nysgjerrige mens de fleste andre bryr seg fint lite om deg. Derfor er stedet kanskje verdens beste sted å starte som naturfotograf.
Som nevnt i artikkelen om meg og mitt samarbeid med Foto.no, så er jeg en fulltids triatlonutøver med en skjult lidenskap for foto…utstyr. Min eneste erfaring med naturfotografi er å ta bilder av hunden vår. Utgangspunktet var mao ikke spesielt bra. Det store antallet med avslappede dyr gjør at det nesten ikke kunne vært lettere å ta gode naturbilder.
En av utfordringene med å være turist på Galapagos er reiseveien dit. Direktefly går kun fra Quito og Guayaquil i Ecuador. Begge byene er en 11-12 timer lang flytur fra f.eks. Amsterdam, som var vårt valg. Vi valgte å ha 6 dager i Quito og omegn i forkant, som for øvrig kan anbefales på det sterkeste En beskrivelse og bilder derfra ligger her.
Grovt fortalt er det to måter å være turist i Galapagos på. Enten å bo på hotell på en av de fire bebodde øyene og ta dagsturer derfra, eller være på en cruisebåt. Førstnevnte er halvdyrt og sistnevnte veldig dyrt. Vi valgte likevel sistnevnte fordi avstandene mellom øyene gjør at dagsturer fra de bebodde øyene setter en begrensning på hva du får sett. Når vi først hadde valgt å fly rundt halve jorda på en «once in a life time»-ferie, så ønsket vi å få det mest ut av det. Det er forskjellige typer cruise, men de fleste er relativt små båter med plass til 12 – 16 gjester. Du får derfor god kontakt med de andre gjestene, mannskapet og guiden. Det kan på ingen måte sammenlignes med den klassiske varianten av cruise vi er vant til å se i Norge.
Vern av natur og dyreliv står ekstremt sterkt på Galapagos. Etter en mindre sjarmerende historie om sjømenns hensynsløse utnytting av ressursene, og utrydning av mange arter, så er konservering av det unike som gjenstår høyt på agendaen. Turismen er kontrollert strengere enn noe annet sted jeg har vært og det er mange begrensinger, heldigvis. Noen begrensninger er:
- Du kan kun bevege deg rundt sammen med en sertifisert guide, en såkalt naturalist (gjelder ikke i byene).
- Du kan kun gå innenfor oppmerkede stier, selv med guide.
- Minimumsavstand til dyreliv er 2 meter
- Drone er ikke tillatt
Begrensningene er helt nødvendige og selv om det fra en fotografs perspektiv kan være frustrerende å ikke kunne gå hvor du vil for å få bedre bilder, så er det også grunnen til at dyrelivet er så rikt i utgangspunktet.
Utstyr
Fotoutstyr er selvsagt utrolig viktig når du skal til Galapagos, men med en lang reisevei og begrensninger på flybaggasje så kan du ikke nødvendigvis ta med deg alt. Totalt 10 kg kamerautstyr fant veien i min baggasje og besto av følgende:
- Canon 5DMK3 med følgende objektiver
- Canon 70-200 f2.8
- Canon 24-70 f2.8
- Canon 17-40 f4
- Sony RX100V
- Olympus TG-5
- GoPro Hero6
I tillegg til stativ, gorillapods, to Lume cube blitz samt ekstra batteri og minnekort. Laptop med kortleser og Lacie Rugged harddisk måtte også være med.
Hvilket utstyr du burde ta med deg er selvsagt avhengig av hva du har eller har tilgang til, og hva du ønsker å ta bilde av. I mitt tilfelle ble Canon 5D med 70-200 mm desidert mest brukt samtidig som jeg var veldig glad for Olympusen TG-5 til undervannsbilder og GoPro-en til undervannsfilmer. Sony RX100V hadde jeg med som tilleggskamera til 5D-en slik at jeg slapp å bytte linse når jeg ønsket en mindre breddvidde.
Mange vil nok tenke at 70-200 mm på fullformat vil være i knappeste laget for dyrebilder. Normalt vil det være det, men siden dyrelivet på Galapagos hadde liten frykt eller interesse for mennesker så kunne du gå veldig mye nærmere enn resten av verdens ville dyreliv. Nå skal jeg innrømme at min 2 x teleconverter ble glemt igjen hjemme, men heldigvis var det bare ett tilfelle der jeg savnet mer zoom.
Dette vil selvsagt være svært avhengig av hva du ønsker å ta bilde av. Personlig jakter jeg på morsomme bilder som forteller en historie, helst med høy fotomessig kvalitet. Min spanske medgjest, Eduardo, var på sin side mer opptatt av å "samle" på dyr, og få tatt bilde av flest mulig arter. Han stilte opp med et Panasonic kamera med en cropfaktor på 2 og 1,4 teleconverter på en 300-500mm. De som er gode i enkel hoderegning vil kunne beregne seg til at det gav en effektiv brennvidde på 1000-1400mm(!). Det gav han naturligvis mulighet til å ta bilder som var utilgjengelige for meg, men det er ikke enkelt å få god kvalitet med en slik brennvidde.
Under vann
Å ha med seg undervannshus til speilreflekskameraet var også noe jeg tenkte på. Utfordringen blir da din mobilitet i vannet, samt at det tar mye plass og vekt på reisen og er kostbart om du ikke har det fra før. Eduardo hadde undervannshus til sitt kamera, men siden de var på en 3 ukers reise i Sør-Amerika så hadde han ikke plass til å ta det med seg. For vårt vedkommende var det heller ikke spesielt gode forhold til undervannsfoto pga værforholdene gav en del uklart vann, samt at vi "bare" snorklet to ganger 45 - 60 min per dag og måtte holde oss relativt samlet som en gruppe. Hvis undervannsfoto er din "greie", så ville jeg studert nærmere på cruisets reiserute, sannsynligheten for klart vann i forhold til årstid og hvordan båten legger opp snorklingen. Det var også egne cruise som spesialiserte seg på dykking.
Av andre utstyrsanbefalinger vil jeg si at din egen våtdrakt, dykkermaske og snorkel burde prioriteres høyt. Det kan leies, men kvaliteten (basert på å observere de andre) var lav, passformen dårlig og prisen relativt høy. Å kjøpe det hjemme i Norge før avreise er det sikreste da det langt ifra er sikkert at du får kjøpt det på Galapagos, og at prisen garantert er høyere. Med en vanntemperatur i oktober på 21-23 grader så burde du ha en våtdrakt som sitter godt for å unngå å fryse etter lang tids snorkling.
En konklusjon er på sin plass. Har du en drøm om å dra til Galapagos? Da er det bare til å begynne sparingen og planlegge reisen :) Du kommer ikke til å angre!
Har du noen kommentarer eller spørsmål? Skriv gjerne i kommentarfeltet under.
Fra perspektivet til en fotointeressert er Galapagos svært fascinerende. Er du interessert i dyreliv er det selvsagt enda mer fascinerende, men du må absolutt ikke være marinbiolog eller fulgekikker for å finne stedet enormt spennende.
Det beste stedet å starte som naturfotograf
Dyrelivet på Galapagos er helt spesielt. Ikke bare at du finner arter som ikke finnes andre steder i verden, men også det at dyrene på generelt grunnlag ikke er redde for mennesker. Noen dyr, som sjøløver er nysgjerrige mens de fleste andre bryr seg fint lite om deg. Derfor er stedet kanskje verdens beste sted å starte som naturfotograf.
Som nevnt i artikkelen om meg og mitt samarbeid med Foto.no, så er jeg en fulltids triatlonutøver med en skjult lidenskap for foto…utstyr. Min eneste erfaring med naturfotografi er å ta bilder av hunden vår. Utgangspunktet var mao ikke spesielt bra. Det store antallet med avslappede dyr gjør at det nesten ikke kunne vært lettere å ta gode naturbilder.
En av utfordringene med å være turist på Galapagos er reiseveien dit. Direktefly går kun fra Quito og Guayaquil i Ecuador. Begge byene er en 11-12 timer lang flytur fra f.eks. Amsterdam, som var vårt valg. Vi valgte å ha 6 dager i Quito og omegn i forkant, som for øvrig kan anbefales på det sterkeste En beskrivelse og bilder derfra ligger her.
Grovt fortalt er det to måter å være turist i Galapagos på. Enten å bo på hotell på en av de fire bebodde øyene og ta dagsturer derfra, eller være på en cruisebåt. Førstnevnte er halvdyrt og sistnevnte veldig dyrt. Vi valgte likevel sistnevnte fordi avstandene mellom øyene gjør at dagsturer fra de bebodde øyene setter en begrensning på hva du får sett. Når vi først hadde valgt å fly rundt halve jorda på en «once in a life time»-ferie, så ønsket vi å få det mest ut av det. Det er forskjellige typer cruise, men de fleste er relativt små båter med plass til 12 – 16 gjester. Du får derfor god kontakt med de andre gjestene, mannskapet og guiden. Det kan på ingen måte sammenlignes med den klassiske varianten av cruise vi er vant til å se i Norge.
Vern av natur og dyreliv står ekstremt sterkt på Galapagos. Etter en mindre sjarmerende historie om sjømenns hensynsløse utnytting av ressursene, og utrydning av mange arter, så er konservering av det unike som gjenstår høyt på agendaen. Turismen er kontrollert strengere enn noe annet sted jeg har vært og det er mange begrensinger, heldigvis. Noen begrensninger er:
- Du kan kun bevege deg rundt sammen med en sertifisert guide, en såkalt naturalist (gjelder ikke i byene).
- Du kan kun gå innenfor oppmerkede stier, selv med guide.
- Minimumsavstand til dyreliv er 2 meter
- Drone er ikke tillatt
Begrensningene er helt nødvendige og selv om det fra en fotografs perspektiv kan være frustrerende å ikke kunne gå hvor du vil for å få bedre bilder, så er det også grunnen til at dyrelivet er så rikt i utgangspunktet.
Utstyr
Fotoutstyr er selvsagt utrolig viktig når du skal til Galapagos, men med en lang reisevei og begrensninger på flybaggasje så kan du ikke nødvendigvis ta med deg alt. Totalt 10 kg kamerautstyr fant veien i min baggasje og besto av følgende:
- Canon 5DMK3 med følgende objektiver
- Canon 70-200 f2.8
- Canon 24-70 f2.8
- Canon 17-40 f4
- Sony RX100V
- Olympus TG-5
- GoPro Hero6
I tillegg til stativ, gorillapods, to Lume cube blitz samt ekstra batteri og minnekort. Laptop med kortleser og Lacie Rugged harddisk måtte også være med.
Hvilket utstyr du burde ta med deg er selvsagt avhengig av hva du har eller har tilgang til, og hva du ønsker å ta bilde av. I mitt tilfelle ble Canon 5D med 70-200 mm desidert mest brukt samtidig som jeg var veldig glad for Olympusen TG-5 til undervannsbilder og GoPro-en til undervannsfilmer. Sony RX100V hadde jeg med som tilleggskamera til 5D-en slik at jeg slapp å bytte linse når jeg ønsket en mindre breddvidde.
Mange vil nok tenke at 70-200 mm på fullformat vil være i knappeste laget for dyrebilder. Normalt vil det være det, men siden dyrelivet på Galapagos hadde liten frykt eller interesse for mennesker så kunne du gå veldig mye nærmere enn resten av verdens ville dyreliv. Nå skal jeg innrømme at min 2 x teleconverter ble glemt igjen hjemme, men heldigvis var det bare ett tilfelle der jeg savnet mer zoom.
Dette vil selvsagt være svært avhengig av hva du ønsker å ta bilde av. Personlig jakter jeg på morsomme bilder som forteller en historie, helst med høy fotomessig kvalitet. Min spanske medgjest, Eduardo, var på sin side mer opptatt av å "samle" på dyr, og få tatt bilde av flest mulig arter. Han stilte opp med et Panasonic kamera med en cropfaktor på 2 og 1,4 teleconverter på en 300-500mm. De som er gode i enkel hoderegning vil kunne beregne seg til at det gav en effektiv brennvidde på 1000-1400mm(!). Det gav han naturligvis mulighet til å ta bilder som var utilgjengelige for meg, men det er ikke enkelt å få god kvalitet med en slik brennvidde.
Under vann
Å ha med seg undervannshus til speilreflekskameraet var også noe jeg tenkte på. Utfordringen blir da din mobilitet i vannet, samt at det tar mye plass og vekt på reisen og er kostbart om du ikke har det fra før. Eduardo hadde undervannshus til sitt kamera, men siden de var på en 3 ukers reise i Sør-Amerika så hadde han ikke plass til å ta det med seg. For vårt vedkommende var det heller ikke spesielt gode forhold til undervannsfoto pga værforholdene gav en del uklart vann, samt at vi "bare" snorklet to ganger 45 - 60 min per dag og måtte holde oss relativt samlet som en gruppe. Hvis undervannsfoto er din "greie", så ville jeg studert nærmere på cruisets reiserute, sannsynligheten for klart vann i forhold til årstid og hvordan båten legger opp snorklingen. Det var også egne cruise som spesialiserte seg på dykking.
Av andre utstyrsanbefalinger vil jeg si at din egen våtdrakt, dykkermaske og snorkel burde prioriteres høyt. Det kan leies, men kvaliteten (basert på å observere de andre) var lav, passformen dårlig og prisen relativt høy. Å kjøpe det hjemme i Norge før avreise er det sikreste da det langt ifra er sikkert at du får kjøpt det på Galapagos, og at prisen garantert er høyere. Med en vanntemperatur i oktober på 21-23 grader så burde du ha en våtdrakt som sitter godt for å unngå å fryse etter lang tids snorkling.
En konklusjon er på sin plass. Har du en drøm om å dra til Galapagos? Da er det bare til å begynne sparingen og planlegge reisen :) Du kommer ikke til å angre!
Har du noen kommentarer eller spørsmål? Skriv gjerne i kommentarfeltet under.
Tittel: Haviguana til oppvarming
Fotograf: Allan Hovda
Haviguanaen har et fryktinngytende utseende, men var av de avslappende typene.
Elefantskillpadde
Allan Hovda
Med en vekt på opp til 400 kg så var de ikke akkurat lette på føttene. Perfekt "bytte" for oss nybegynnere på naturfotografi
Svømming med Galapagos pingvin
Eduardo Obis
Tatt med Olumpus TG-5
Foto: Allan Hovda
Haviguaner
Foto: Allan Hovda
Foto: Allan Hovda
Foto: Allan Hovda
Foto: Allan Hovda
Fotograf: Allan Hovda">
