Lehrbuch der Photochromie

Dr. Wihelm Zenkers bok om fotokromi markerer et vitenskaplig skille for den pågående forskningen for å kunne fremstilkle fotogragier i farger. I boken redegjør han for fargefotografiens historie og fremsetter en ny teori som kom til å bli avgjørende for forståelsen av de fenomenene som danner grunnlaget for heliochromie, den første metoden for direkte, positive fargefotografier.
Den Berlinerbaserte Dr. Wihelm Zenker var lærer ved der Königlichen Realschule zur Berlin, og utga sin egen teori om lys og kjemi.

Boken er inndelt i tre deler:

1 - Das Wesen der Farben
Han begynner med å beskrive regnbuens farger og hvitt lys - og solspekteret. Han fortsetter med å beskrive Frauenhofer-linjene i spekteret, de usynlige strålene, ultrafiolette stråler, florescens, interferens og bølgelengder. Fortsetter videre med Newtonringer, og gjennomgår både fargeblandinger, komplementærfarger, gjenstandsfarger og absorbsjon og den kjemiske virkningen.

2 - Die Wiedergabe der Farben
I denne delen gjennomgår Zenker de mest sentrale oppdagelsene innen fargefotografi, fra Seebeck, John Herschel, Edmond Becquerel, Niepce de St Victor, Levi L. Hill, Testud de Beauregard, Alphonse Poitevin og Simpson . Han beskriver også i detalj en metode for å fremstille fargebilder.

3 - Theorie der Photochromie
I siste del av boken gjennomgår han teoriene til Seebeck, John Herschel og Alfonse Poitevin, Edmund Becquerel og diskuterer disse. De siste tolv sidene er viet Zenkers egen teori: Eigenne Theorie des Verfassers: Stehende Wellen. Denne teorien ble senere grunnlag for den franske dr. Gabriel Lippmann, som utviklet en omstendelig heliochromie-metode i 1892. Lippmann ble belønnet med Nobelsprisen i fysikk for sitt arbeide.


http://www.photolit.de/


 - Lehrbuch der Photochromie
Lehrbuch der Photochromie

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu