I Love This Time of Year

Motiv
Dag Alveng har vært bosatt mange år i New York, og har over lengre tid fotografert gatebildet der. Denne boka tar utgangspunkt i en tradisjonell gatefotografi-tradisjon, men bygningene og byarkitekturen trer i større grad frem som hovedmotiv. I dette prosjektet distanserer Alveng oss fra det som er avbildet i større grad enn tidligere bilder med bruk av en teknikk som abstraherer oss fra en virkelighetsoppfattelse av motivet.

Teknikk
Alveng har tidligere jobbet med dobbelteksponeringer i bl. a sin serie fra New York; This is MOST important 1993-2003, som kan sees som en forløper til dette prosjektet. Der gjorde han to eksponeringer av ulike motiv på samme negativ og utforsket den visuelle og narrative effekten av en delt oppfattelse av tiden og rommet. I denne serien jobber han utelukkende med en nyutviklet arbeidsmetode hvor han snur kameraet fire ganger rundt sin egen akse og gjør fire eksponeringer på samme negativ. Bildene er kvadratiske og innbyr til betraktning fra alle vinkler. Vi blir ikke tildelt noe fast ståsted eller fotfeste for betraktning av disse improvisatoriske fotografiene, men blir utfordret til en sirkulær lesemåte i motsetning til hva vi er vant med når vi betrakter fotografi. Slik fungerer bildene godt i bokformatet hvor vi kan få lov til å rotere bildene i motsetning til på utstillingsveggen. Overlappingen av eksponeringer skaper ulike grafiske formasjoner hvor korset er en tilbakevendende form. Nye og uventede sosiale og visuelle relasjoner oppstår når flere eksponeringer av samme motiv på ulikt tidspunkt sammenfaller i samme bilde.

I Love This Time of Year er på mange måter et formalt og estetisk eksperiment, samtidig som den fotografiske dokoumentartradisjonen forenes med noe konstruert og iscenesatt.

Tidsbaserte bilder
Metoden oppløser til en viss grad fotografiet slik vi er vant til å betrakte det, til noe mer abstrakt, strukturelt og formalt, samtidig som hvert bilde har en handling og hentyder til noe narrativt.

Et gjennomgående tema i bildene er forløpet av tid og representasjonen av den, klassiske fotografiske problemstillinger, selv om bildene ser helt annerledes ut en noe jeg har sett tidligere. Hvert bilde inneholder et stykke tid og refererer således til noe narrativt og jeg leter naturlig etter handling. Sekvenser av bilder med samme utsnitt med et kort intervall av tid imellom refererer kanskje like mye til filmmediet som til fotografiet? Som kunsthistorisk referanse kan man trekke fram futuristene på 1910-tallet som var opptatt av forløpet av tid og bevegelse og hvordan representere dette i billedkunsten. Noen av disse brukte en kaleidoskopisk komposisjons-metode i maleriet for å representere en storm av inntrykk både umiddelbare og fra bevisstheten.

Jazz
I sin tekst sammenlikner Jonas Ekeberg Alvengs fotografier med jazzmusikk hvor rytme, harmoni, disharmoni og uventede strukturer jobber med og mot hverandre og til sammen skaper rom for tolkning av verket. Fotografiene har et trekk av improvisasjon over seg ettersom metoden i seg selv tilsier en grad av tilfeldighet. Samtidig kan vi få inntrykk av en omhyggelig planlegging og organisering, Et tilsynelatende kaos, men ved nærmere øyensyn trer systemet frem.