Traktorland

Det skal litt selvtillit til, for å gjennomføre et slikt prosjekt. Har man fotografier som Knut Egil Wang å fare med, er imidlertid selvtilliten bare en kjærkommen ekstrabonus. Her står nemlig fotografiene i fokus. Og for et fokus!

At Knut Egil Wang er en fotograf med en stilsikker, rendyrket og særpreget fotografisk signatur, har vi lenge visst. Det er ikke for ingenting at han flere år på rad har tatt 1.pris i Årets Bilde. Også med en serie hverdagsdokumentar med bilder fra det som nå er blitt til boken Traktorland (Årets Bilde 2006/2007).

Rart, absurd og perfekt avstemt
Hvem skulle tro at en fotografisk dokumentar om traktorens dype og brede spor langs den norske jærkysten skulle kunne bli en sanselig nytelse? Ikke jeg, sånn i utgangspunktet. Derfor er det også så herlig å oppdage at når jeg blar og blar, må jeg bare smile og smile. Til rare, absurde situasjoner. Til gamle og unge i kjernen av traktorland. Til drømmende blikk og famlende tenåringskropper i sort-hvitt. Til perfekt avstemte fargekomposisjoner og en visuell stofflighet over potetåkre, traktordekk og låvelys, som gjør at jeg for evig tid heretter vil tenke på traktormetall med en fløyelsmyk godvilje.

En stemningens mester
Knut Egil Wang er en stemningens mester, enten han tar oss inn i traktornattens sort-hvite randsoner eller ut til traktorjordenes kodakinstamaticgyldne horisonter. Vakkert, episk og underfundig er det, i klassisk mellomformat. Kompromissløst. Stødige utsnitt. Humor, poesi, romantikk og nostalgi sekund for sekund. I et ofte minimalistisk, filmatisk univers, med repetitive scener i variasjoner over traktortema.

Kul bok
Det er alltid morsomt å teste ut egne inntrykk i forhold til andres. Når jeg skal skrive denne omtalen etter å ha vært på reise i Traktorland, spør jeg derfor tolv år gamle Sondre om å ta en titt i boka, han også, og fortelle meg hva han syns. Sondre er nemlig en fyr med skarpt blikk for bilder, for fortellinger i form og farge. Jeg er lydhør for hans meninger. Og når Sondre har lest i boken, bladd seg gjennom side for side, er konklusjonen hans klar: - Kul bok. Jeg spør hvorfor han tror noen lager en fotobok om traktorer? Det er vel fordi han fotografen syns traktorer er kule, og fordi han liker å fotografere kule ting, svarer Sondre. Så er den saken opp og avgjort. Vanskeligere behøver det ikke være.

Dokumentarfotografiets finstue
En kul bok om Traktorland er det altså, som kvalifiserer som en soleklar presang under årets juletrær. Helt seriøst. Enten du er fra Jæren, er traktorentusiast, eller rett og slett digger godt fotografi. En kombinasjon av disse faktorene er selvsagt ikke av veien, men altså ingen forutsetning. Skulle jeg ha noe å utsette på denne deilige boken, må det være at valg av layout noen ganger reduserer strålende fotografi til altfor anonyme illustrasjoner. Jeg ser hensikten med dette grepet i forhold til å gi variasjon, men jeg mener boken som helhet kanskje ville stått seg bedre uten. Noen ganger er det sant: less is more.

Uansett. Knut Egil Wang har med dette verket ikke bare fotografert seg for evig inn i traktorland, men også inn i det norske dokumentarfotografiets finstue. Vi sier velkommen, Wang!