Norske kunstfotografier 1970-2007

Cecilie Malm Brundtland poengterer at boken først og fremst er tenkt for den kunstinteresserte leser som ønsker seg en innføring i kunstfotografi. Hun satte som mål å tegne opp hovdestrømninger innen norsk fotografi uten å basere seg på en presentasjon av enkeltkunstnere. Hun fastslår i innledningen at dette verken er en lærebok eller en oppslagsbok, men heller et anvendelig bidrag til forståelsen av norsk kunstfotografi i perioden 1970-2007.

Den første delen av boken, ”Forbilder”, preges av en noe ukritisk presentasjon av ulike tilnærminger til det fotografiske materialet. For eksempel postmodernisme er et begrep hun ofte kommer tilbake til, men som hun aldri går i dybden på. Hun er kort inne på en slags redegjørelse for postmodernismen og strukturalismen, men hovedsakelig den eneste teoretikeren hun refererer til i denne sammenhengen er Ferdinand de Saussure og Jean Baudrillard. Her hadde det vært interessant, og på sin plass, å presentere fototeoretikeren, (post)strukturalisten og semiotiker Roland Barthes.

Malm Brundtland fraskriver seg et visst akademisk ansvar ved å påpeke i introduksjonen at boken ikke er ment som en lærebok. Men allikevel savner jeg en presentasjon av noen teoretiske vinklinger som norske fotografer var opptatt av. Hun nevner som sagt postmodernismen, men mer som en periodisk plassering enn en drøfting av et kunstnerisk konsept. Malm Brundtland plasserer fotografene hovedsakelig i forhold til hvilke motiver de benytter seg av.

I bokens siste del gjengis et utvalg fotografier som Malm Brundtland har valgt som representanter for perioden 1970 – 2007. Jeg syns hun har valgt en rekke interessante og selvsagte aktører. Fotografiene er delt inn i åtte kategorier: Avbildninger, Beskjæringer, Portretter, Iscenesettelsen, Identitet, Kropp, Natur og Byen. Hver kategori introduseres kort av Malm Brundtland.

Malm Brundtland vier en stor del av boken til en presentasjon av det kunstfotografiske miljøet i Norge i perioden 1970-2007, og det gjør hun på en oversiktlig og interessant måte. Malm Brundtland har snakket med en rekke fremtredende mennesker som har gjort mye for fotomiljøet. Hun skriver blant annet om muligheten, eller snarere mangelen på mulighet, til å vise fotografi i institusjoner, viktigheten av stiftelsen av Forbundet Frie Fotografer, Leif Preus` engasjement og oppstartingen av Fotogalleriet. Lenger ut i boken går hun nærmere inn på miljøet i Bergen og andre utdannelsesinstitusjoner som fremtredende norske fotografer valgte.

Jeg er ikke helt overbevist over Malm Brundtlands fremstilling av norske fotografers bruk av fotografiet som kunstnerisk medium. Jeg har ikke lært noe mer om hvilke konsepter og ideer som har formet norske fotografer i årene mellom 1970 og 2007 enn det jeg visste fra før, men jeg har derimot lært mye om den norske utdannings- og utstillingskonteksten som norske fotografer har strevet med i disse årene, hvilke muligheter og utfordringer de har møtt.