Lene Marie Fossen hadde anoreksi fra hun var ca 10 år gammel og led hele livet under det. Hun brukte fotografering som terapi, og fortalte i intervjuer at det var fotograferingen som holdt henne i live.
Hun brukte mye seg selv i bildene, og åpnet øynene for oss andre ved å vise hva en slik sykdom kan gjøre med en menneskekropp. Det var stort mot i å utlevere seg på den måten, og hun fikk mye respekt i fotomiljøet for alt hun ga.
Nekrologer er aldri hyggelig å skrive. Å skrive om en fotograf som sultet seg selv til døde i en alder av 33 år er ekstra vanskelig. Jeg forsøkte å få et intervju med henne for et par år siden. Jeg merket den gangen at det ville bli det mest krevende intervju jeg hadde gjort noen gang. Å snakke med en fotograf som bruker fotograferingen for å holde seg selv i live stiller andre krav til intervjueren enn normalt. Da jeg fikk tak i henne hadde hun vært i en trafikkulykke og var dessverre ikke i stand til å gjennomføre intervjuet. Ulykken satte henne dessverre ytterligere tilbake.
Lene åpnet sin første utstilling i 2016, og hadde en egen driv for å skape fotografier som var veldig stygge, men samtidig uendelig skjøre og vakre.
Morten Krogvold forteller til NRK at «Det som er interessant ved henne er at på tross av at hun hadde en unik drive og et stort talent, så så man jo det at det ikke hjalp noe på sykdommen hennes. Det ble en meningsfull utsettelse på grunn av kunsten»
Utsettelsen kunne ikke vare evig, og nå får hun endelig hvile etter å ha tapt en livslang kamp mot sykdommen.
Hun brukte mye seg selv i bildene, og åpnet øynene for oss andre ved å vise hva en slik sykdom kan gjøre med en menneskekropp. Det var stort mot i å utlevere seg på den måten, og hun fikk mye respekt i fotomiljøet for alt hun ga.
Nekrologer er aldri hyggelig å skrive. Å skrive om en fotograf som sultet seg selv til døde i en alder av 33 år er ekstra vanskelig. Jeg forsøkte å få et intervju med henne for et par år siden. Jeg merket den gangen at det ville bli det mest krevende intervju jeg hadde gjort noen gang. Å snakke med en fotograf som bruker fotograferingen for å holde seg selv i live stiller andre krav til intervjueren enn normalt. Da jeg fikk tak i henne hadde hun vært i en trafikkulykke og var dessverre ikke i stand til å gjennomføre intervjuet. Ulykken satte henne dessverre ytterligere tilbake.
Lene åpnet sin første utstilling i 2016, og hadde en egen driv for å skape fotografier som var veldig stygge, men samtidig uendelig skjøre og vakre.
Morten Krogvold forteller til NRK at «Det som er interessant ved henne er at på tross av at hun hadde en unik drive og et stort talent, så så man jo det at det ikke hjalp noe på sykdommen hennes. Det ble en meningsfull utsettelse på grunn av kunsten»
Utsettelsen kunne ikke vare evig, og nå får hun endelig hvile etter å ha tapt en livslang kamp mot sykdommen.
Foto: Lene Marie Fossen
