Dok09: På asylmottak

På lørdagens første foredrag på dok09 opplevde vi en fotograf som dessverre var lite reflektert rundt sitt fotografiske Fritt Ord prosjekt. Linda Bournane Engelberth, som var foredragsholder nummer to denne kvelden, hoppet med andre ord ikke etter Wirkola. Godt var det da å se og høre en fotograf som viste den nødvendige lidenskap, respekt og refleksjon for det prosjektet hun hadde fått støtte av Fritt Ord til å gjøre. Linda Bournane Engelberth, fotograf i Klassekampen, har fått støtte av Fritt Ord til å lage en fotodokumentar fra norske asylmottak. Gjennom sitt arbeid i avis har Linda møtt flere asylsøkere, men alltid opplevd at hun har fått for dårlig tid til å sette seg skikkelig inn i deres situasjon. Med støtte fra Fritt Ord har hun nå mulighet til å gå mer i dybden for å lage en dokumentar om norske asylmottak. Støtten fra Fritt Ord tror hun kan føre til kvalitetsøkning i norsk fotojournalistikk. I festivalkatalogen til dok09 uttaler Linda følgende:

- Det kommer til å føre til at alle kan jobbe lenger med prosjektene sine. Da vil også fotojournalistikken bli mer grundig, og man får et større perspektiv på det man dokumenterer. Midlene har også gitt fotografer mulighet til å gjennomføre sine egne prosjekter uten påvirking fra en avisredaksjon eller journalist, sier hun.

Til tross for at Linda i dette prosjektet er fristilt fra en avisredaksjon, føler hun denne jobben er vanskeligere, spesielt med tanke på at det er så lite som skjer på et mottak.

- Problemet, og utfordringen, er rett og slett at det ikke skjer noenting på et asylmottak. Oppgaven blir faktisk i stor grad å dokumentere stillheten og ventingen, forteller hun.

Prosjektet til Engelberth har også ført henne til asylmottak i Italia og Hellas hvor ”tilstandene” kan karakteriseres som mye tøffere enn her i Norge.”I forhold til disse landene er vi kommet langt i Norge”, forteller hun. Likevel er det mye som kan forbedres i Norge også. Ett år på et asylmottak er skadelig for den psykiske helsen hevder hun.

Jeg får et bestemt inntrykk av at det er et politisk engasjement som ligger til grunn for dette prosjektet (det er mulig jeg tar feil). Det er ikke nødvendigvis negativt. At fotografer også kan vise slike sider kan muligens føre til et større mangfold i det fotojournalistiske miljøet. Når man er knyttet til en avisredaksjon er det gjerne mindre rom for å følge de saker som engasjerer den enkelte fotograf. Jeg tror at slike prosjekter, hvor man dykker dypt, blir best når det ligger et engasjement og ikke minst refleksjon bak.
Om Lindas bilder ikke gir bakoversveis (det er mange bilder av høy kvalitet som ikke gir det), er hun en fotograf som formidler noe nært og personlig. Hun er underveis i sin fotografiske ”karriere” og utvikling og har absolutt potensial til å skape et eget og nært fotografisk uttrykk i årene som kommer. Det blir spennende å følge henne.

Et glimrende og godt gjennomført arrangement er slutt. Vi har hørt flere fotografer fortelle om viktige prosjekter og ikke minst vist oss bilder av høy kvalitet. Publikum har også vist et bedre engasjement enn det vi så på fjorårets dok08. Så hva kan jeg sette fingeren på? Tja, kanskje én paneldebatt er i minste laget. Spørsmålet som ble stilt og diskutert i fredagens paneldebatt var: ”Hvorfor publisere bilder av døde barn?” Flere enn dette spørsmålet kunne vært reist og bevisstgjøring rundt det man holder på med er viktig og kanskje spesielt i fotojournalistikken. Derfor synes undertegnede at et arrangement som dette kan tilrettelegge for mer debatt. Arrangementet bør utfordre i enda større grad en det gjør i dag. At fotofestivalen har inspirert, er det ikke noen tvil om.

Foto.no er ikke ferdig med dekningen av dok09. Flere saker blir publisert senere i uken. Vi har også gjort et eksklusivt dobbeltintervju med Kratochvil og Morris som publiseres i nær fremtid.