Skrevet av Trine Rasch-OlsenDe mye omtalte «Look-alike»-bildene til Alison Jackson er perfeksjon på sitt beste. Snedige vinkler, kornete finish og nøye planlagt ufokus gir bildene en følelse av å være tatt i smug. Paparazzieffekt. Avslørende ulikheter blir visket bort. Utførelsen av arbeidet understreker utstillingens budskap.
- Hva er ekte og hva er fantasi? Hva vet vi egentlig om noenting? spør Alison Jackson.
Konstruerte bilder
Det paradoksale er at Alison Jackson hater fotografiet. Bildets evne til å narre, til å konstruere en tenkt virkelighet, både frastøter og fascinerer henne på en og samme tid. Slike sterke følelser og meninger er et perfekt utgangspunkt for nytenkende og interessant arbeid.
- Du kan ikke stole på din egen oppfatningsevne når du ser på et fotografi. Ingenting tilsier at bildet er ekte.
Dronningen sitter på do. Elton John får tarmskylling. Madonna stryker klær. Bildene ser helt ekte ut, og i ordets rette forstand er de det. Personen på bildet derimot, er en dobbelgjenger. En look-alike. Alison Jackson utfordrer samfunnet og kjendiskulturen. Hun tøyer grensene, provoserer massene.
- Vi lever livet vårt gjennom skjermer, gjennom konstruerte bilder. Fabrikkerte bilder av kjente mennesker forer fantasien vår. Vi tror vi kjenner dem personlig og intimt, mens i virkeligheten kjenner vi kun den redigerte, stylede og urealistiske utgaven.
Prinsesse Diane
Alison Jackson studerte ved Royal College of Art i London. Her tok hun Master i kunst. I utgangspunktet ville hun studere skulptur. Dette hadde hun jobbet med fra før, og det var en kunstart som interesserte henne. Men da hun møtte opp på skolen med fotografier av tidligere skulpturer og installasjoner, var beskjeden: «Dette er jo fotografier. Du burde studere fotografi.»
- Jeg ble fly forbannet. Jeg krevde at jeg fikk studere begge deler. Etter en stund skjønte jeg at det ble for mye. Overraskende nok valgte jeg fotografi, nå så jeg nemlig mulighetene som lå der.
Englands felles sorg over Prinsesse Dianas død var den utløsende faktoren for dette omfattende prosjektet. Folk sørget som om de kjente Lady Di personlig.
- Prinsesse Diana er det perfekte eksempelet på et fabrikkert produkt. England simpelthen elsker ideen om henne.
Dermed prøvde Alison Jackson å ødelegge det glorifiserte bildet av Prinsesse Diana. Hun skjøt på det med maling. Hun rev hull i det. Uten hell.
- Med en gang et bilde er konstruert ferdig helt perfekt, så sitter det fast i hodet ditt for alltid. Man klarer ikke ødelegge det. Dermed begynte jeg å tenke «hva om?»
Forført av fantasien
Disse tankene ble overført til fotografier av Prinsesse Diana og Dodi med et felles barn. En mulatt. Nå ble det spennende. Ville publikum skjønne at det var dobbeltgjengere? Ville det egentlig bety noe? Ville de bry seg?
- Folk er blendet av medias fremstilling av kjendisene. De er forført av fantasien. Derfor holder det i mange tilfeller med en dobbelgjenger. Faktisk er det bedre, for dobbeltgjengeren er tilgjengelig.
I løpet av den tiden Alison Jackson har jobbet med look-alikes, har andre fascinerende aspekter dukket opp. Dobbeltgjengerne selv utvikler merkelige tendenser.
- De er jo kjendiser på sin måte. Når de opplever at det skjer noe fantastisk i livet for en kort stund, men ikke klarer å overføre dette permanent, blir det tungt.
Dobbeltgjengerne legger til seg divanykker og blir vanskelig å jobbe med. På et eller annet tidspunkt begynner de å identifisere seg med kjendisen de etterligner. Look-aliken til Amy Whinehouse nektet å gå ut av bilen i tre timer. Liksom Posh og David Beckham stoppet et opptak da de mente at ekte Posh og Beckham aldri ville deltatt på noe sånt.
- Look-aliken til Robbie Williams stakk faktisk av. Vi hadde gjort klart for to dagers opptak. Utstyr var leid inn, alt var nøye planlagt. Så ble han redd og forsvant.
Visualiserte usannheter
Alison Jackson vil vise oss kjendiser i uvanlige situasjoner. Noen ganger i fantasiens regi, andre ganger i utenkelige hverdagslige gjøremål. De mange usannheter og tenkte rykter som florerer rundt kjendisene blir visualisert. Alison Jackson sier det usagte. Media skriver at Amy Whinehouse bruker narkotika. Alison Jacskson tar bildet av en dobbelgjenger med sprøyte i armen. Ryktene sier at Marilyn Monroe hadde et forhold til JFK. Alison Jackson viser oss «ja, hva hvis?»
- Hva er ekte og hva er fantasi? Hva vet vi egentlig om noenting? spør Alison Jackson.
Konstruerte bilder
Det paradoksale er at Alison Jackson hater fotografiet. Bildets evne til å narre, til å konstruere en tenkt virkelighet, både frastøter og fascinerer henne på en og samme tid. Slike sterke følelser og meninger er et perfekt utgangspunkt for nytenkende og interessant arbeid.
- Du kan ikke stole på din egen oppfatningsevne når du ser på et fotografi. Ingenting tilsier at bildet er ekte.
Dronningen sitter på do. Elton John får tarmskylling. Madonna stryker klær. Bildene ser helt ekte ut, og i ordets rette forstand er de det. Personen på bildet derimot, er en dobbelgjenger. En look-alike. Alison Jackson utfordrer samfunnet og kjendiskulturen. Hun tøyer grensene, provoserer massene.
- Vi lever livet vårt gjennom skjermer, gjennom konstruerte bilder. Fabrikkerte bilder av kjente mennesker forer fantasien vår. Vi tror vi kjenner dem personlig og intimt, mens i virkeligheten kjenner vi kun den redigerte, stylede og urealistiske utgaven.
Prinsesse Diane
Alison Jackson studerte ved Royal College of Art i London. Her tok hun Master i kunst. I utgangspunktet ville hun studere skulptur. Dette hadde hun jobbet med fra før, og det var en kunstart som interesserte henne. Men da hun møtte opp på skolen med fotografier av tidligere skulpturer og installasjoner, var beskjeden: «Dette er jo fotografier. Du burde studere fotografi.»
- Jeg ble fly forbannet. Jeg krevde at jeg fikk studere begge deler. Etter en stund skjønte jeg at det ble for mye. Overraskende nok valgte jeg fotografi, nå så jeg nemlig mulighetene som lå der.
Englands felles sorg over Prinsesse Dianas død var den utløsende faktoren for dette omfattende prosjektet. Folk sørget som om de kjente Lady Di personlig.
- Prinsesse Diana er det perfekte eksempelet på et fabrikkert produkt. England simpelthen elsker ideen om henne.
Dermed prøvde Alison Jackson å ødelegge det glorifiserte bildet av Prinsesse Diana. Hun skjøt på det med maling. Hun rev hull i det. Uten hell.
- Med en gang et bilde er konstruert ferdig helt perfekt, så sitter det fast i hodet ditt for alltid. Man klarer ikke ødelegge det. Dermed begynte jeg å tenke «hva om?»
Forført av fantasien
Disse tankene ble overført til fotografier av Prinsesse Diana og Dodi med et felles barn. En mulatt. Nå ble det spennende. Ville publikum skjønne at det var dobbeltgjengere? Ville det egentlig bety noe? Ville de bry seg?
- Folk er blendet av medias fremstilling av kjendisene. De er forført av fantasien. Derfor holder det i mange tilfeller med en dobbelgjenger. Faktisk er det bedre, for dobbeltgjengeren er tilgjengelig.
I løpet av den tiden Alison Jackson har jobbet med look-alikes, har andre fascinerende aspekter dukket opp. Dobbeltgjengerne selv utvikler merkelige tendenser.
- De er jo kjendiser på sin måte. Når de opplever at det skjer noe fantastisk i livet for en kort stund, men ikke klarer å overføre dette permanent, blir det tungt.
Dobbeltgjengerne legger til seg divanykker og blir vanskelig å jobbe med. På et eller annet tidspunkt begynner de å identifisere seg med kjendisen de etterligner. Look-aliken til Amy Whinehouse nektet å gå ut av bilen i tre timer. Liksom Posh og David Beckham stoppet et opptak da de mente at ekte Posh og Beckham aldri ville deltatt på noe sånt.
- Look-aliken til Robbie Williams stakk faktisk av. Vi hadde gjort klart for to dagers opptak. Utstyr var leid inn, alt var nøye planlagt. Så ble han redd og forsvant.
Visualiserte usannheter
Alison Jackson vil vise oss kjendiser i uvanlige situasjoner. Noen ganger i fantasiens regi, andre ganger i utenkelige hverdagslige gjøremål. De mange usannheter og tenkte rykter som florerer rundt kjendisene blir visualisert. Alison Jackson sier det usagte. Media skriver at Amy Whinehouse bruker narkotika. Alison Jacskson tar bildet av en dobbelgjenger med sprøyte i armen. Ryktene sier at Marilyn Monroe hadde et forhold til JFK. Alison Jackson viser oss «ja, hva hvis?»
Alison Jackson
Alison Jackson
Dessuten er det avgjørende for hvordan vi oppfatter dette bildet sterkt avhengig av hvilke preferanser den enkelte av oss sitter med.
Derfor vil jeg fremsette den idè at fotoapparatet er et meget ærlig instrument som ikke fortjener den påstand som Alison Jackson står for. Et fotografi viser den nøyaktige aktuelle situasjonen der og da, og det vil alltid være helt avhengig av hvem som betrakter det og i hvilken situasjon og i hvilken tid det blir betraktet i. Så skyt verken på pianisten eller fotografiet. Ellers er alt bra!