Nærkontakt med mennesket

Kinosalen på Caroline er fullstappet. Nede ved podiet står Chris Rainier. Fremtoningen er avslappet og rolig uten et fnugg av glamorøse tendenser. Morten Krogvold tar en introduksjon på Morten Korgvold-vis og lyset slåes av. Chris Rainier ser utover salen med kloke, vennlige øyne.

- Velkommen. Jeg vil at dere skal sette dere godt til rette. La meg ta dere med på en reise.

Chris Rainier er blant verdens beste dokumentarfotografer. Fotografiene hans blir publisert i aviser som Time, National Geographic og The New York Times. Fotograferingen har tatt han over hele verden, til alle syv kontinenter. De mest omfattende ekspedisjonene har foregått i Afrika, Antarktis og Papua Ny-Guinea. Konflikter, sult og krig har han dokumentert og skildret i land som Somalia, Sudan, Bosnia, Irak og Etiopia.

- Vi er alle historiefortellere. Dra ut og fortell! Kameraet er passet mitt. Fotograferingen hjelper meg til å legge fordommer til side. Det er verktøyet mitt som jeg bruker til å forstå verden.

Stemningsfullt og hjemsøkende
Etter å ha fortalt litt om seg selv og arbeidet sitt, setter Chris Rainier på en åtte minutter lang slidefilm. Akkompagnert av autentisk musikk fra en av de mange stammene han har besøkt, vises det ene sterke bildet etter det andre. Bildene blir levende gjennom en teknikk der det zoomes inn og ut i selve bildet under visning. Gjerne i takt med trommene fra musikken. Stemningsfullt og hjemsøkende. Vi er nå langt avgårde på reisen Chris Rainier ydmykt har tatt oss med på.

- Du må ta steget inn i verdenen du fotograferer. Bruk god tid. Det er først når du gjør det, at du virkelig ser.

Fotografiene til Chris Rainier har en imponerende fotografisk teknikk. Svart/hvitt-baserte bilder med en tonegjengivelse og skarphet av mesterlig kvalitet. Derfor blir ingen av oss overrasket når han forteller at han var Ansel Adams' siste assistent. Den gamle læremesteren har lært Rainier mye om fotografering som håndverk, samtidig som stilen hans bærer preg av individuell egenart.

- Ansel Adams tillot meg å være kunstner. Han tillot meg å bevege meg inn på arenaer jeg trengte for å finne mitt kall som fotograf. Jeg satt sammen med han på hans dødsleie. Rett før han døde så han på meg og sa: "Hvor ble tiden av?"

Definisjonen av mennesket
Bildene som vises på skjermen gjennom foredraget er fra hans siste bok «Ancient Marks.» Gjennom 7 år har han fulgt tatoveringer, scarifications, piercinger og blekk verden over. Han er genuint opptatt av menneskenes historie og alle de ulike kulturene som finnes. Små samfunn uten kjennskap til vestens teknologi. Truede kulturer gjemt unna vestens øyne. Stammer som lever i samme dal livet igjennom fra generasjon til generasjon.

- Disse menneskene lever med et bein i Edens Hage. De har varsomt tatt vare på eldgamle tradisjoner og ritualer. En mann sa til meg en gang: Den dagen vi mister tatoveringene våre, mister vi kulturen vår.

Kroppkunsten har en fundamental betydning for urbefolkningen. Ingenting er tilfeldig. Tatoveringene endrer seg fra samfunn til samfunn. Chris Rainier mener dette er definisjonen av mennesket. Bak ligger historier som venter på å bli fortalt. Kunnskap som venter på å bli delt. Gjennom søkeren på kameraet prøver han å dokumentere nettopp dette.

- Når en eldre dør er det som å brenne ned et bibliotek av kunnskap. Vesten har revet opp røttene sine med roten, vi har ikke lenger noe håndfast som definerer oss.

Hungersnød
Etter tiår i yrket er historiene mange. Chris Rainier forteller om en gang han jobbet som fotojournalist i Afrika. Objektivt skulle han dokumentere hungersnød. Bilen han kjører med stopper opp ved en familie som sitter langs veien. Faren holder sin syke sønn i armene, og strekker hånden forsiktig fram etter mat. Chris Rainier ser at faren er veldig tørst. Dermed legger han fra seg kamera, tar sønnen over i sine egne armer og gir faren vannflaska si. Ti minutter senere dør sønnen i armene til Rainer.

- Hvordan skal man være objektiv når man opplever sterke scener som dette? Det er ikke mulig. Lidenskapen og medfølelsen din skaper bildene. Du klarer ikke holde deg objektiv når sorgen og smerten skriker rett foran øynene dine.

Reisen til Chris Rainier har vært lang, men den er langt fra over. Han har vært steder ingen andre hvite har vært før. Han har oppdaget folkeslag med språk vi aldri har hørt om før. Han har blitt buddhist. Fascinasjonen over hvordan det ikke finnes noe fasitsvar, bare forskjellige prioriteringer, er stor. Vi har mye å lære av disse eldgamle kulturene. Fra en fotoreise dypt inn i dalene i Afrika dro han for å dokumentere krigen i Sarajevo.

- Jeg reiste fra steinalderen til moderne Europa på en uke. Forskjellen var enorm. Så snakker vi om evolusjon og utvikling. Vi har ikke utviklet oss, vi har bare utviklet nye måter å drepe på.

Ikke-verbal kommunikasjon
Foredraget går mot slutten. Publikum sitter helt oppslukt. Sterke, flotte bilder sammen med dype filosofiske tanker har satt seg på netthinnen. Vesten har omfavnet teknologien, men samtidig mistet masse på veien. Vi har glemt verdien av ikke-verbal kommunikasjon. Chris Rainier forteller at om han tillater seg å bremse opp, kommer disse egenskapene tilbake. Han har hatt de mest fantastiske samtaler uten språk. Avslutningsvis understreker han budskapet sitt.

- Vi må ta vare på disse unike, men truede, kulturene. Vi må bruke dagens teknologi til å bevare gammel tradisjon, gamle samfunn og historie. Det finnes så mange virkeligheter, så mange ulike måter å se verden på. De er alle like verdifulle og viktige.