Som dere sikkert husker fikk mine små fjærvenner i jula smaken på hu mors hjemmekokte smultringer. Dette var det beste de noen gang hadde fått i nebbet og siden har det vært et febrilsk mas etter mere - mere..

Her måtte handles:
Smultringgryte hennes mor kom igjen over ilden, og inn i skogen trilla den ene smultringen feitere enn den andre.

Men skogens rever fikk og smaken på smultringer, og i løpet av nattens mulm og mørke var alle forsvunnet i revemavene.

Nå var gode råd dyre:
Da med ett satte den vise gamle ugla seg på mitt hode og visket meg noen sannhetsord: Yes - selvfølgelig...at jeg ikke hadde tenkt på det før - ''smultringpinne''-

I dag var det premiere på oppfinnelsen, og det ble vill jubel og sang i alle struper og nebb.
Her er det vår venn spettmeisen Tor som gjør kraftige innhugg på smultring nr.2.

Tar gjerne i mot bestillinger på denne nye og revolusjonerende foringsautomat.
Leveres i tre utgaver:
10-20-eller 30 ringers.

PS: Må henges eller plasseres høyt så ikke mikkel rev forsyner seg....