<h4> av Helene Knoop, http://www.heleneknoop.com </h4>
I Galleri 27 føres du inn i en annen atmosfære enn de friske høst-dagene i Oslo. Der henger Christian Houges fotoutstilling, Angkor. Fotografiene viser det eksotiske tempelområdet som man blir opplyst om ligger i jungelen av Kambodsja. Bildeemnet og temaet er takknemlig motiver, som er en godtepose for billedskaperer å gjengi.
Fokuset er rettet mot arkitekturen og hvordan naturens kraft har integrert seg selv i den. Det er også fotografier med snev av menneskelig tilstedeværelse. Men de beste fotografiene er fri for mennesker da mystikken rundt den detaljerte arkitekturen holder i massevis.
Alle fotografiene er i panoramaformat. Tanken er god ,men det holder ikke da det vises for mange dø- sider i formatet som burde blitt beskåret.
Tre av bildene på utstilling står sterkt. Egentlig burde disse tre og noen mindre ,være de eneste på utstillingen. Disse tre er Worship, ,Citadell of woman og Cascading roots. Det er gavmilde bilder som gir deg en stemning man har lyst til å være lenge i .
Denne effekten oppnås gjennom den fargemessige helheten og roen de har over seg. Komposisjonen viser vertikaler som blir som søyler mot panorama formatet. Symmetrien gjentas og de små lysningene i øverste billedkant skaper dybde og får rommet til å puste. Går man tettere innpå skjuler det seg små detaljer som ruiner av statuer hvor føttene står igjen på søyler.
I et rom for seg selv vises det sanselige, håndtrykte fotografier på akvarellpapir. Også her kunne det vært ett mindre utvalg, da uttrykket hadde blitt sterkere . Siden resultatet er avgjørende uavhengig av teknikken, er det et av disse , et lite bilde ved navn Bodhi som skiller seg ut. Fotografiet viser et av Buddha hodene med et intimt uttrykk hvor skulpturen er kapslet inn i et tre etter mange år ute særlig tilbedelse(!) Uttrykket er strengt ,men flyter gjennom den oppløste teknikken.
Man blir i tvil om det er et foto eller det tidløse maleri.
En fargefull utstilling som viser en av mange skatter i verdens arkitekturen. Historien bak velger jeg å finne i historiebøker. Bildene er tiltrekkende, men den sterke røkelseslukten blir så sterk at den skuffer meg ut i det friske høstværet.
I Galleri 27 føres du inn i en annen atmosfære enn de friske høst-dagene i Oslo. Der henger Christian Houges fotoutstilling, Angkor. Fotografiene viser det eksotiske tempelområdet som man blir opplyst om ligger i jungelen av Kambodsja. Bildeemnet og temaet er takknemlig motiver, som er en godtepose for billedskaperer å gjengi.
Fokuset er rettet mot arkitekturen og hvordan naturens kraft har integrert seg selv i den. Det er også fotografier med snev av menneskelig tilstedeværelse. Men de beste fotografiene er fri for mennesker da mystikken rundt den detaljerte arkitekturen holder i massevis.
Alle fotografiene er i panoramaformat. Tanken er god ,men det holder ikke da det vises for mange dø- sider i formatet som burde blitt beskåret.
Tre av bildene på utstilling står sterkt. Egentlig burde disse tre og noen mindre ,være de eneste på utstillingen. Disse tre er Worship, ,Citadell of woman og Cascading roots. Det er gavmilde bilder som gir deg en stemning man har lyst til å være lenge i .
Denne effekten oppnås gjennom den fargemessige helheten og roen de har over seg. Komposisjonen viser vertikaler som blir som søyler mot panorama formatet. Symmetrien gjentas og de små lysningene i øverste billedkant skaper dybde og får rommet til å puste. Går man tettere innpå skjuler det seg små detaljer som ruiner av statuer hvor føttene står igjen på søyler.
I et rom for seg selv vises det sanselige, håndtrykte fotografier på akvarellpapir. Også her kunne det vært ett mindre utvalg, da uttrykket hadde blitt sterkere . Siden resultatet er avgjørende uavhengig av teknikken, er det et av disse , et lite bilde ved navn Bodhi som skiller seg ut. Fotografiet viser et av Buddha hodene med et intimt uttrykk hvor skulpturen er kapslet inn i et tre etter mange år ute særlig tilbedelse(!) Uttrykket er strengt ,men flyter gjennom den oppløste teknikken.
Man blir i tvil om det er et foto eller det tidløse maleri.
En fargefull utstilling som viser en av mange skatter i verdens arkitekturen. Historien bak velger jeg å finne i historiebøker. Bildene er tiltrekkende, men den sterke røkelseslukten blir så sterk at den skuffer meg ut i det friske høstværet.