NRF inviterte det norske fotomiljøet til debatt rundt temaet opphavsrett, på Håndverkeren den 03 november. Temaet var åpenbart populært, siden så mange hadde tatt seg tid til å møte opp.
<p>
av Jarle Nyttingnes<p>
I panelet satt: <br>
Advokat Trude Mohn King, spesialist på opphavsrett, og NRF`s faste advokat. <br>
Tina Holth, Fotografagent<br>
Erik Fuglset, fra NRF<br>
Isidor Åstrøm, formann i NRF<br>
<p>
Etter at Isidor hadde ønsket alle de fremmøtte velkommen, redegjorde Trude King kort for sin tilknytning til NRF, Billedbyråforeningen og Grafill. Hun bistår disse og andre foreninger med hjelp i forbindelse med opphavsrett.
<p>
"Det vanligste spørsmålet jeg får er: Har kunden lov til å bruke bildene jeg har tatt i en annen sammenheng enn de ble bestilt for_QMARK_" <br>
Den beste måten å forsikre deg mot misbruk er ved å lage en skriftlig avtale. Har fotograf og kunde avtalt et bestemt bruksomfang, så kan ikke kunden etterpå bruke bildene i noen andre sammenhenger enn dette.
<p>
Loven skiller mellom to typer fotografier: <br>
1. Et fotografisk bilde<br>
2. Åndsverk. <br>
<p>
For begge kategoriene gjelder følgende: Fotografen har eiendomsretten til originalbildet, og bruksretten til det, ved at han har eneretten til å fremstille eksemplarer av fotogafiet, og offentliggjøre det. Andres bruk av fotografiet avhenger derfor av at fotografen har samtykket. Den største forskjellen på rettighetene til et fotografisk bilde, og et åndsverk, er vernetiden.
Vernetiden for et fotografisk bilde er begrenset til 15 år etter fotografens død. For et åndsverk er den samme vernetiden 70 år.
<p>
For at et fotografi skal defineres som åndsverk, må det ha "tilstrekkelig verkshøyde".
Dette defineres ved at bildet er "resultat av en viss grad av en individuell skapende åndsinnsats." Hvorvidt et fotografi faller inn under denne definisjonen, kan kun avgjøres endelig av en domstol.
<p>
Fotografen står fritt til å selge rettighetene til bildene, både eiendomsretten til originalen og hele eller deler av bruksretten. Ved salg av fri bruksrett, bør prisen selvfølgelig avspeile dette. Man kan også selge en eksklusiv bruk, hvor billedkjøperen får en enerett til å bruke bildet.
<p>
Fotografen har som hovedregel faktisk ikke anledning til å si fra seg navneretten til bildet, og kunden har dermed ikke anledning ihht. loven, til å "kjøpe bort" navnet til fotografen. Unntak gjelder for tilfeller der bruken av fotografiet er klart begrenset etter art og omfang. I slike tilfeller har fotografen lov til å "selge" navneretten.
<p>
Navnet på fotografen skal oppgis "slik som god skikk tilsier" når bildet offentliggjøres.
Det ble poengtert at i enkelte sammenhenger er det ikke "god skikke" å oppgi navn på fotografen. I slike tilfeller har fotografen ikke krav på å bli navngitt. Ett eksempel som ble trukket fram gjaldt pakningsdesign.
<p>
<h3> Når fotografen tar imot et oppdrag fra kunde er det 5 punkter som alltid bør avtales skriftlig: </h3><br>
Hvor stort er omfanget av kundens bruksrett_QMARK_ <br>
I hvilken grad har kjøper, hvis noen, anledning til å forandre på bildet_QMARK_ <br>
Fotografens navn skal oppgis "slik god skikk tilsier." <br>
Hvem har eiendomsretten til originalene_QMARK_ <br>
Har billedkjøper anledning til å selge bildet videre_QMARK_
<p>
Jo friere bruk kunden ønsker, desto høyere pris bør fotografen sette, fordi muligheten til å bruke bildet i andre sammenhenger da vil bli mer begrenset.
<p>
Tina Holth fortalte litt om hvordan hun og hennes fotografer forholdt seg til loven, og hvordan de hadde praktisert dette. <br>
"Det har vært et langt lerret å bleke, å skulle få billedkjøperne til å forholde seg til loven, og til de rettighetene denne innbefatter." <br>
Kundene har hatt en oppfatning av at når opptakene er gjort og betalt, skal de kunne benyttes i alle sammenhenger.
<p>
Kunden ønsker nesten alltid å ha full bruksrett over bildene. Det er derimot svært sjelden de kjøper ut en full bruksrett.
<p>
Det er bestandig 4 punkter som avklares med kunden på forhånd:
Hva er bruksområdet for bildene - i hvilke media skal de benyttes_QMARK_ <br>
Over hvor lang tid skal de brukes_QMARK_ <br>
Hvor stort opplag - hva er omfanget_QMARK_ <br>
I hvor mange land skal bildene anvendes_QMARK_ <br>
<p>
På vegne av fotografene ble det krevd byline på bildene, og at opptakene ikke ble endret av billedkjøper.
Tina Holt var også opptatt av at dette ikke bare skal være et spørsmål om økonomi. Det er like viktig å skape en holdning ihht. opphavsretten.
<p>
Etter innleggene fra panelet, drøftet salen en del problemstillinger.
<p>
AD`en er ofte av den oppfatning at han/hun står for ideen, og derfor har opphavsretten til det ferdige bildet.
Trude svarte at en ide i seg selv ikke er nok til å påberope seg opphavsretten. For at dette skal være tilfellet, må han bestemme hver eneste detalj i opptaket, som kameravinkel, lyssetting valg og plassering av rekvisitter osv. Hvis AD og fotograf bidrar i like stor grad, kan det i noen tilfeller være snakk om en deling av opphavsretten. Dette vil i praksis være svært sjelden.
<p>
Rekvisitter, kunst, eller andre elementer som vi bruker i bildene, omfattes også av opphavsrett. Denne problematikken opptok mange. Skal du fotografere et åndsverk, og dette er en vesentlig del av bildet, må du innhente samtykke fra opphavsmann. Kunstverk på offentlig sted, kan fotograferes uten samtykke, så lenge verket ikke er hoveddelen, eller det bærende elementet i bildet.
Modeller og mennesker som er en bærende del av motivet, må gi sitt samtykke. Her gjelder også en binding på 15 år etter vedkommendes død.
<p>
Dette var en del av de temaene som opptok de fremmøtte. Selv om vi fikk belyst mange av de tingene som er uklare, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål.
Trude Mohn King er en av de fremste ekspertene vi har på opphavsrett, og hun har vært en stor resurs for NRF. Våre medlemmer nyter godt av hennes kompetanse bl.a. gjennom vår avtale om gratis "5-minutters-konsultasjoner".
<p>
Etter debatten fortalte Isidor litt om hva foreningen jobber med av materiell i forbindelse med opphavsretten:
<p>
Opphavsrettsbok - <br>Vi jobber med en redigering og omarbeidelse av heftet vi ga ut for noen år
siden. Dette skal ta for seg hovedtrekkene i loven. <br>
Avtaleskjema - <br>En forenkling av boka som kan brukes ved budsjettering/fakturering av
opptak. Dette kommer vi også til å lage en digital fil av, til bruk som e-post. <br>
Kalkulasjonstabell <br>
<p>
Materiellet vil bli sendt ut til medlemmer i NRF når det foreligger.
åndsverksloven kan du lese via linken nedenfor
<p>
av Jarle Nyttingnes<p>
I panelet satt: <br>
Advokat Trude Mohn King, spesialist på opphavsrett, og NRF`s faste advokat. <br>
Tina Holth, Fotografagent<br>
Erik Fuglset, fra NRF<br>
Isidor Åstrøm, formann i NRF<br>
<p>
Etter at Isidor hadde ønsket alle de fremmøtte velkommen, redegjorde Trude King kort for sin tilknytning til NRF, Billedbyråforeningen og Grafill. Hun bistår disse og andre foreninger med hjelp i forbindelse med opphavsrett.
<p>
"Det vanligste spørsmålet jeg får er: Har kunden lov til å bruke bildene jeg har tatt i en annen sammenheng enn de ble bestilt for_QMARK_" <br>
Den beste måten å forsikre deg mot misbruk er ved å lage en skriftlig avtale. Har fotograf og kunde avtalt et bestemt bruksomfang, så kan ikke kunden etterpå bruke bildene i noen andre sammenhenger enn dette.
<p>
Loven skiller mellom to typer fotografier: <br>
1. Et fotografisk bilde<br>
2. Åndsverk. <br>
<p>
For begge kategoriene gjelder følgende: Fotografen har eiendomsretten til originalbildet, og bruksretten til det, ved at han har eneretten til å fremstille eksemplarer av fotogafiet, og offentliggjøre det. Andres bruk av fotografiet avhenger derfor av at fotografen har samtykket. Den største forskjellen på rettighetene til et fotografisk bilde, og et åndsverk, er vernetiden.
Vernetiden for et fotografisk bilde er begrenset til 15 år etter fotografens død. For et åndsverk er den samme vernetiden 70 år.
<p>
For at et fotografi skal defineres som åndsverk, må det ha "tilstrekkelig verkshøyde".
Dette defineres ved at bildet er "resultat av en viss grad av en individuell skapende åndsinnsats." Hvorvidt et fotografi faller inn under denne definisjonen, kan kun avgjøres endelig av en domstol.
<p>
Fotografen står fritt til å selge rettighetene til bildene, både eiendomsretten til originalen og hele eller deler av bruksretten. Ved salg av fri bruksrett, bør prisen selvfølgelig avspeile dette. Man kan også selge en eksklusiv bruk, hvor billedkjøperen får en enerett til å bruke bildet.
<p>
Fotografen har som hovedregel faktisk ikke anledning til å si fra seg navneretten til bildet, og kunden har dermed ikke anledning ihht. loven, til å "kjøpe bort" navnet til fotografen. Unntak gjelder for tilfeller der bruken av fotografiet er klart begrenset etter art og omfang. I slike tilfeller har fotografen lov til å "selge" navneretten.
<p>
Navnet på fotografen skal oppgis "slik som god skikk tilsier" når bildet offentliggjøres.
Det ble poengtert at i enkelte sammenhenger er det ikke "god skikke" å oppgi navn på fotografen. I slike tilfeller har fotografen ikke krav på å bli navngitt. Ett eksempel som ble trukket fram gjaldt pakningsdesign.
<p>
<h3> Når fotografen tar imot et oppdrag fra kunde er det 5 punkter som alltid bør avtales skriftlig: </h3><br>
Hvor stort er omfanget av kundens bruksrett_QMARK_ <br>
I hvilken grad har kjøper, hvis noen, anledning til å forandre på bildet_QMARK_ <br>
Fotografens navn skal oppgis "slik god skikk tilsier." <br>
Hvem har eiendomsretten til originalene_QMARK_ <br>
Har billedkjøper anledning til å selge bildet videre_QMARK_
<p>
Jo friere bruk kunden ønsker, desto høyere pris bør fotografen sette, fordi muligheten til å bruke bildet i andre sammenhenger da vil bli mer begrenset.
<p>
Tina Holth fortalte litt om hvordan hun og hennes fotografer forholdt seg til loven, og hvordan de hadde praktisert dette. <br>
"Det har vært et langt lerret å bleke, å skulle få billedkjøperne til å forholde seg til loven, og til de rettighetene denne innbefatter." <br>
Kundene har hatt en oppfatning av at når opptakene er gjort og betalt, skal de kunne benyttes i alle sammenhenger.
<p>
Kunden ønsker nesten alltid å ha full bruksrett over bildene. Det er derimot svært sjelden de kjøper ut en full bruksrett.
<p>
Det er bestandig 4 punkter som avklares med kunden på forhånd:
Hva er bruksområdet for bildene - i hvilke media skal de benyttes_QMARK_ <br>
Over hvor lang tid skal de brukes_QMARK_ <br>
Hvor stort opplag - hva er omfanget_QMARK_ <br>
I hvor mange land skal bildene anvendes_QMARK_ <br>
<p>
På vegne av fotografene ble det krevd byline på bildene, og at opptakene ikke ble endret av billedkjøper.
Tina Holt var også opptatt av at dette ikke bare skal være et spørsmål om økonomi. Det er like viktig å skape en holdning ihht. opphavsretten.
<p>
Etter innleggene fra panelet, drøftet salen en del problemstillinger.
<p>
AD`en er ofte av den oppfatning at han/hun står for ideen, og derfor har opphavsretten til det ferdige bildet.
Trude svarte at en ide i seg selv ikke er nok til å påberope seg opphavsretten. For at dette skal være tilfellet, må han bestemme hver eneste detalj i opptaket, som kameravinkel, lyssetting valg og plassering av rekvisitter osv. Hvis AD og fotograf bidrar i like stor grad, kan det i noen tilfeller være snakk om en deling av opphavsretten. Dette vil i praksis være svært sjelden.
<p>
Rekvisitter, kunst, eller andre elementer som vi bruker i bildene, omfattes også av opphavsrett. Denne problematikken opptok mange. Skal du fotografere et åndsverk, og dette er en vesentlig del av bildet, må du innhente samtykke fra opphavsmann. Kunstverk på offentlig sted, kan fotograferes uten samtykke, så lenge verket ikke er hoveddelen, eller det bærende elementet i bildet.
Modeller og mennesker som er en bærende del av motivet, må gi sitt samtykke. Her gjelder også en binding på 15 år etter vedkommendes død.
<p>
Dette var en del av de temaene som opptok de fremmøtte. Selv om vi fikk belyst mange av de tingene som er uklare, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål.
Trude Mohn King er en av de fremste ekspertene vi har på opphavsrett, og hun har vært en stor resurs for NRF. Våre medlemmer nyter godt av hennes kompetanse bl.a. gjennom vår avtale om gratis "5-minutters-konsultasjoner".
<p>
Etter debatten fortalte Isidor litt om hva foreningen jobber med av materiell i forbindelse med opphavsretten:
<p>
Opphavsrettsbok - <br>Vi jobber med en redigering og omarbeidelse av heftet vi ga ut for noen år
siden. Dette skal ta for seg hovedtrekkene i loven. <br>
Avtaleskjema - <br>En forenkling av boka som kan brukes ved budsjettering/fakturering av
opptak. Dette kommer vi også til å lage en digital fil av, til bruk som e-post. <br>
Kalkulasjonstabell <br>
<p>
Materiellet vil bli sendt ut til medlemmer i NRF når det foreligger.
åndsverksloven kan du lese via linken nedenfor
Mer info: