Skrevet av Cecilie Tyri HoltVårutstillingen 2007 på Fotogalleriet åpnet 26. april med oppmøte av en god blanding av unge og gamle, etablerte fotografer og studenter. Vårutstillingen er en årlig juryert utstilling og Fotogalleriets jury for 2007 består av Marte Aas, Mari Slaattelid og Marianne Heier. 10 kunstnere ble invitert til å ta utgangspunkt i konseptkunstneren Robert Smithson i sine arbeider. Smithson er nok mest kjent for sine såkalte earth-works som Spiral Jetty fra 1970.
Robert Smithson besitter en særstilling som åndelig gudfar og mentor i den vestlige kunstverden. Dette er kanskje mest tydelig hos angloamerikanske kunstnere der Smithson synes å ha en definert og likefrem plassering, og hvor han ofte tildeles en tung, symbolsk rolle som talsmann for seksti -og syttitallets protestkultur. I Norden, hvor det anti-autoritære i større grad dyrkes, er det derimot interessant å se hvordan Smithson har fått en mer uhøytidelig og uforutsigbar forankring, skriver kuratorene Grønli og Smebye i en pressemelding.
De 10 kunstnerne har altså diskutert og forholdt seg til Smithsons tanker og arbeider på forskjellige måter. Av de 11 verkene representert er 2 rene fotografier, 7 stk i såkalte mixed-media-teknikk, ett av tråd og en video. Det er kanskje veldig konservativt å være for opptatt av at mediet skal speile galleriet, men jeg hadde forventet større tyngde av fotografier på Fotogalleriet. Det er en spennende utstilling, men kanskje upassende å trekke frem alle arbeidene i en sak for Foto.no..? Det kan godt være et tegn på at undertegnede har vanskeligheter med å finne seg til rette i denne sammenslåingskulturen vi lever i. Denne Alt går-mentaliteten mener jeg man bør passe seg litt for. I en debatt rundt sammenslåingen av Nasjonalmuseet fremmet kunsthistoriker Ina Blom at vi må slå et slag for spesialiseringskulturen. Jeg må si meg enig med Blom på dette punktet. Hva skjer med den enkelte disiplin når alt går?
De to fotografiene representert er av Marius Engh Tomb og Beata Fransson Whirl of 13. Engh har tatt bildet av graven til en gambler som insisterte på å bli begravd sittende ved et bord, spillende kort. Engh har kombinert dette fotografiet med en tekst som forteller historien om denne gambleren som visstnok lovet sin sjel til djevelen for å vinne et kortspill, i god gammel faustiansk ånd. Det er helt klart historien om mannen som fortsatt sitter inne i sin egen grav og spiller kort, som er spennende. Ikke fotografiet. Fotografiet får slik kun en dokumentarisk funksjon som slår i hjel den kunstneriske intensjonen med bildet.
Når det gjelder det andre fotografiske arbeidet på Vårutstillingen; Whirl of 13, har Fransson eksperimentert med fotografiet og satt det inn i en ny kontekst. Hun har fotografert knust glass, klippet ut de avfotograferte bitene for så å montere disse direkte på veggen. På den måten kommenterer hun modernismens konsept i sine arbeider samtidig som hun utfordrer det mediumsspesifikke ved fotografi som Engh på sin side kan sies å være en representant for.
Kunstnerne Gudrun Benonysdottir, Ida Ekblad, Marius Engh, Beata Fransson, Karl Holmqvist, Karl Larsson, Lars Lauman, Camilla Løw, Bo Melin og Bella Rune er gode eksempler på vår mixed-media-kultur. Og utstillingen er absolutt verdt et besøk, men ha i tankene at dette er en utstilling med utgangspunkt i Robert Smithson mer enn at den er en fotoutstilling. For det er den ikke. Målet er i følge kuratorene Lina Viste Grønli og Anders Smebye; Et konseptuelt gravrøveri som forhåpentligvis åpner opp for uventede innganger til den legendariske konseptkunstnerens myteomspunnende liv og virke. Dette er jo vel og bra, men spørsmålet er om man skal trykke denne grenseoverskridende tendensen som fremmes både teoretisk og formalt til brystet, eller med Ina Bloms ord slå et slag for spesialistkulturen?
Utstillingen står til 20. mai, Fotogalleriet i Møllergaten 34.
www.fotogalleriet.no
Robert Smithson besitter en særstilling som åndelig gudfar og mentor i den vestlige kunstverden. Dette er kanskje mest tydelig hos angloamerikanske kunstnere der Smithson synes å ha en definert og likefrem plassering, og hvor han ofte tildeles en tung, symbolsk rolle som talsmann for seksti -og syttitallets protestkultur. I Norden, hvor det anti-autoritære i større grad dyrkes, er det derimot interessant å se hvordan Smithson har fått en mer uhøytidelig og uforutsigbar forankring, skriver kuratorene Grønli og Smebye i en pressemelding.
De 10 kunstnerne har altså diskutert og forholdt seg til Smithsons tanker og arbeider på forskjellige måter. Av de 11 verkene representert er 2 rene fotografier, 7 stk i såkalte mixed-media-teknikk, ett av tråd og en video. Det er kanskje veldig konservativt å være for opptatt av at mediet skal speile galleriet, men jeg hadde forventet større tyngde av fotografier på Fotogalleriet. Det er en spennende utstilling, men kanskje upassende å trekke frem alle arbeidene i en sak for Foto.no..? Det kan godt være et tegn på at undertegnede har vanskeligheter med å finne seg til rette i denne sammenslåingskulturen vi lever i. Denne Alt går-mentaliteten mener jeg man bør passe seg litt for. I en debatt rundt sammenslåingen av Nasjonalmuseet fremmet kunsthistoriker Ina Blom at vi må slå et slag for spesialiseringskulturen. Jeg må si meg enig med Blom på dette punktet. Hva skjer med den enkelte disiplin når alt går?
De to fotografiene representert er av Marius Engh Tomb og Beata Fransson Whirl of 13. Engh har tatt bildet av graven til en gambler som insisterte på å bli begravd sittende ved et bord, spillende kort. Engh har kombinert dette fotografiet med en tekst som forteller historien om denne gambleren som visstnok lovet sin sjel til djevelen for å vinne et kortspill, i god gammel faustiansk ånd. Det er helt klart historien om mannen som fortsatt sitter inne i sin egen grav og spiller kort, som er spennende. Ikke fotografiet. Fotografiet får slik kun en dokumentarisk funksjon som slår i hjel den kunstneriske intensjonen med bildet.
Når det gjelder det andre fotografiske arbeidet på Vårutstillingen; Whirl of 13, har Fransson eksperimentert med fotografiet og satt det inn i en ny kontekst. Hun har fotografert knust glass, klippet ut de avfotograferte bitene for så å montere disse direkte på veggen. På den måten kommenterer hun modernismens konsept i sine arbeider samtidig som hun utfordrer det mediumsspesifikke ved fotografi som Engh på sin side kan sies å være en representant for.
Kunstnerne Gudrun Benonysdottir, Ida Ekblad, Marius Engh, Beata Fransson, Karl Holmqvist, Karl Larsson, Lars Lauman, Camilla Løw, Bo Melin og Bella Rune er gode eksempler på vår mixed-media-kultur. Og utstillingen er absolutt verdt et besøk, men ha i tankene at dette er en utstilling med utgangspunkt i Robert Smithson mer enn at den er en fotoutstilling. For det er den ikke. Målet er i følge kuratorene Lina Viste Grønli og Anders Smebye; Et konseptuelt gravrøveri som forhåpentligvis åpner opp for uventede innganger til den legendariske konseptkunstnerens myteomspunnende liv og virke. Dette er jo vel og bra, men spørsmålet er om man skal trykke denne grenseoverskridende tendensen som fremmes både teoretisk og formalt til brystet, eller med Ina Bloms ord slå et slag for spesialistkulturen?
Utstillingen står til 20. mai, Fotogalleriet i Møllergaten 34.
www.fotogalleriet.no
String Zodiak