Skrevet av Lars R. SamuelssonVåtplate-prossessen handler om at man bruker en celluloseoppløsning av ether og alkohol (kollodium), tilsatt en eller flere halogenforbindelser over en glassplate som deretter dyppes i en sølvnitratoppløsning. Etter rundt 30 sekunder i “sølvbadet" er glassplaten så lysfølsom at den kan eksponeres som en vanlig film. Etter eksponering må platen frenkalles, fikseres og skylles innen 20 minutter, for da 'lukker' cellulosehinnen seg.
Sally Mann’s bok Deep South ble svært godt mottatt av kritikere og publikum. Men før Sally Mann kom så langt at hun behersket våtplateprosessen, måtte hun lære seg teknikken bak det. Det gjorde hun hos Mark og France Scully Osterman i Rochester, New York.
Ekteparet Mark og France Scully Osterman er blant USAs fremste eksperter på gamle fotografiske teknikker, bl.a. våtplate-prosessen. Bortsett fra og være anerkjente kunstnere som har holdt utstillinger over hele USA, holder de jevnlig workshop og forelesninger over hele verden om hvordan man kan fotografere på glassplater.
Hvordan ble dere interessert i gamle fotografiske teknikker?
Mark: Jeg tror det kommer av at jeg som gutt vokste opp rundt antikviteter så du kan si at det grunner i en historisk interesse. I 1987 begynte jeg å utforske våtplate-prosessen, jeg tror det var kun 7-8 personer i hele verden som drev med wet-plate collodion på den tiden, men det var ingen av dem som hadde kunsteriske ambisjoner eller som brukte våtplater som basis for en fotografisk utstilling.
De som praktiserte våtplater var svært tilbakeholdne med kunnskapen de satt inne med, så jeg måtte tilegne meg all kunnskap på egen hånd ved å lese de bøkene som fantes. Når jeg følte at jeg hadde en god platform å stå på (generelt om historiske prossesser) følte jeg meg trygg nok til at jeg kunne undervise i prossessen videre. Det var mange av de som praktiserte våtplater som ble forargret over at jeg lærte bort “hemmelighetene" til alle og enhver.
Når jeg traff France i 1990, insstruerte jeg henne i våtplate, og etter det har vi undervist og jobbet sammen. I 1995 publiserte vi bladet Collodion Journal , som er en bruksanvisning for alle som vil begynne med våtplate. Det samme året hadde vi vår første workshop ved George Eastman House her i Rochester. I dag er denne prossessen praktisert av mange og tallet er økende.
Hva er forskjellen på et fotografi laget på tradisjonellt baryttpapir fra et film negativ og et som er laget fra et glass negativ?
France: Rent teknisk er en forstørrelse laget fra et glass negativ mer eller mindre uten korn, noe du får fra en forstørrelse laget fra et film negativ. Videre så har du den gradvise uskarpheten i bildekantene som er et resultat av portrett objektivene som ble brukt i det 19-århundre.
Personlig er jeg av den oppfatning at et bilde som er laget fra et glass negativ er mer tro mot verden slik vi oppfatter den, i motsetning til f.eks. et Ansel Adams fotografi hvor allt er skarpt og betrakteren til stadighet må “scanne" bildet, noe som gjør det vanskeligere å fokusere oppmerksomheten.
Mark: Det er en prosess som krever mye arbeid og som tvinger deg til å sette ned farten, våtplater med andre ord ikke noe man bør bruke hvis man har knapt med tid. Det råder også mye usikkerhet med denne prossessen. Når du eksponerer glassplaten må du gjette eksponeringstiden basert på rådende lysforhold. Det kan variere fra 15 sekunder til flere minutter. Hvis eksponeringstiden du brukte gir deg et godt negativ, er det en god pekepinn for hvor lang eksponeringstid du må bruke for andre eksponeringer.
Hva slags workshop tillbyr dere?
Mark: Til daglig jobber jeg ved George Eastman House her i Rochester. Jeg underviser i alle fotografiske prossesser fra Niepces asfalt prosess, colophony plates og daguerreotype introdusert av Daugerre i 1839 til å lage gelatin bromide emulsjoner som var populært i 1890-årene.
France og jeg tilbyr også mange andre historiske prosesser, men vi er mest kjent for våtplate-prossesen i alle dets varianter, inkludert tørr kollodium og kollodium kopipapir. Vi har undervist i Frankrike, Italia, Spania, Tyskland, Mexico og over hele USA. France underviser også ved universiteter og diverse kunst og håndverk skoler - pluss at hun har private timer her i Rochester.
Hva slags personer deltar på workshopene deres?
Blant de som deltar er det mange kunstnere som bruker fotografiet som sitt medium, samt kommersielle fotografer som er på utkikk etter et “nytt utrykk". Vi har også kuratorer og fotohistorikere som vil lære seg håntverket. Noen av workshop-deltakerne har mistet “trøkket" i sitt kuntneriske virke, og kursene våre kan hjelpe dem å finne tilbake inspirasjonen og lage nye bilder med en ny fremgangsmåte.
Ser dere en økende intresse for historiske prossesser med den digitale teknikken som den dominerende?
Mark: Uten tvil. Vi som bor her i Rochester ser hvordan Kodak jevner bygning etter bygning med jorda som et resultat av overgangen fra et selskap som baserte seg på film til et fullstendig digitalt selskap. Etterhvert så vil det være tre alternativer tilgjengelige: digital, hand-coated media, (noe som vanligvis betyr en historisk prosess), og en blandning av begge. Der er en økende interesse her i USA for historiske prossesser, men det er ikke spesiellt utbredt i Europa. Europa er omtrent ti år etter USA sånn sett, men vi forventer å se en økning der også på grunn av alle workshopene vi har holdt der.
Hva syntes dere om digital fotografi?
France:. Den digitale teknologien er ikke noe mer enn et verktøy som står til kunstnerens disposisjon. Mine seneste arbeider er laget med en Epson printer fra negativer laget på våtplater. Den digitale teknologien tillater meg å gjøre ting jeg aldri kunne gjøre med historiske fremgansmåter. Når Mark underviser må han gjøre det fra et historisk perspektiv, han må med andre ord vise sammenhenger mellom de fotografiske prossessene. For en kunster finner ikke slike regler, vi bruker teknologien til å lage sterke bilder.
Hva må til for å bli dyktig i historiske prossesser?
Mark: Du må være veldig fokusert når du jobber med slike prossesser. Det krever mye trening, og det er viktig å komme videre fra et stadium hvor allt er nytt og spennende til et hvor du virkelig utforsker hva du vil si, og om du har noe å bidra med. <Da jeg underviste i vanlig fotografi hadde jeg ofte studenter som behersket den tekniske siden av fotografiet, men som aldri klarte å produsere intressante bilder. På den andre siden hadde jeg av og til studenter som ikke var videre intressert i teknikk, men som til tider produserte gode fotografier. Uansett så er det er viktig å beherske sitt medium slik at man kan oppnå fremgang oftere.
Er det noen fotografer som jobber med historiske prossesser i dag som dere vil nevne?
Sally Mann, Chuck Close, Adam Fuss, Tom Baril og Bill Westheimer for å nevne noen. Arbeidene deres kan man finne i utstillinger over hele USA. Videre vil vi nevne Tilt Gallery i Phoenix, Arizona som er svært intresserte i kunstnere som jobber med historiske prossesser.
Den kjente fotografen Sally Mann nevnte i dokumentar-filmen “What Remains" som handler om hennes kunstneriske virke, at hun lærte våtplate-prossessen av dere. Hvordan tok hun kontakt med dere angående dette?
Mark: Mens jeg underviste ved George School i Østre Pennsylvania, som er en privat skole drevet av Kvekere, var Sally Mann’s datter Jessie sammen med faren, Larry Mann, der på et opptaks-intervju. I løpet av omvisningen kom de innom klasserommet og så de antikke kameraene samt en rekke glass negativer som studentene og jeg hadde laget. En stund etterpå fikk jeg et brev fra Sally Mann som inneholdt en av hennes kontaktkopier. På baksiden av kontaktkopien sto det skrevet at de glass platene som Jessie og faren hadde sett var akkurat slik hun ville at hennes nye arbeider skulle se ut.
Etterpå så besøkte Sally Mann oss for å se våre egne arbeider. Det endte med at France og jeg kjørte til Virginia hvor hun bor for å holde en privat workshop. Sally Mann er en kunstner som alltid prøver nye ting og tør å eksperimentere med historiske prossesser. Vi holder fortsatt god kontakt med henne.
Hva er det med våtplatene som er så fascinerende?
France: Mye av fascinasjonen med de historiske prossesssene er at resultatet ofte er tekniskt ufullkomment. Det kan være høylys som er overeksponert eller bildet i seg selv kan være uskarpt. Imidlertidig er dette noe som er mer eller mindre implisitt i selve prossessen. Vi kaller det for “artifacts of the process".
I fotografiets barndom ble det lagt ned mye arbeid for å skjule disse tekniske skjevhetene ved å gjemme dem ved hjelp av en ramme, eller rett og slett skjære dem vekk fra fotografiet. I dag er det vanlig å fremheve dem for å understreke at dette er et håndverk. Mark og jeg syntes at disse tekniske manglene kan bidra til å skape en viss stemmning i et bilde, men vi er ikke avhengige av dem for å gi bildet interesse og mening.
Bruken av en fotografisk prossess som våtplaten vil være mere effektiv når kunstneren på en måte glemmer at de bruker en historisk fremgangsmåte og fokuserer mer på hva du vil si med prossessen du har valgt. En fotografisk prosess er bare viktig såfremt at den får frem et budskap med mening.
Mere informasjon om eldre, historiske prossesser
Mark og France Scully Ostermans hjemmeside:
http://www.collodion.org/
Tilt Gallery. Phoenix, Arixona:
http://www.tiltgallery.com/
Sally Mann’s bok Deep South ble svært godt mottatt av kritikere og publikum. Men før Sally Mann kom så langt at hun behersket våtplateprosessen, måtte hun lære seg teknikken bak det. Det gjorde hun hos Mark og France Scully Osterman i Rochester, New York.
Ekteparet Mark og France Scully Osterman er blant USAs fremste eksperter på gamle fotografiske teknikker, bl.a. våtplate-prosessen. Bortsett fra og være anerkjente kunstnere som har holdt utstillinger over hele USA, holder de jevnlig workshop og forelesninger over hele verden om hvordan man kan fotografere på glassplater.
Hvordan ble dere interessert i gamle fotografiske teknikker?
Mark: Jeg tror det kommer av at jeg som gutt vokste opp rundt antikviteter så du kan si at det grunner i en historisk interesse. I 1987 begynte jeg å utforske våtplate-prosessen, jeg tror det var kun 7-8 personer i hele verden som drev med wet-plate collodion på den tiden, men det var ingen av dem som hadde kunsteriske ambisjoner eller som brukte våtplater som basis for en fotografisk utstilling.
De som praktiserte våtplater var svært tilbakeholdne med kunnskapen de satt inne med, så jeg måtte tilegne meg all kunnskap på egen hånd ved å lese de bøkene som fantes. Når jeg følte at jeg hadde en god platform å stå på (generelt om historiske prossesser) følte jeg meg trygg nok til at jeg kunne undervise i prossessen videre. Det var mange av de som praktiserte våtplater som ble forargret over at jeg lærte bort “hemmelighetene" til alle og enhver.
Når jeg traff France i 1990, insstruerte jeg henne i våtplate, og etter det har vi undervist og jobbet sammen. I 1995 publiserte vi bladet Collodion Journal , som er en bruksanvisning for alle som vil begynne med våtplate. Det samme året hadde vi vår første workshop ved George Eastman House her i Rochester. I dag er denne prossessen praktisert av mange og tallet er økende.
Hva er forskjellen på et fotografi laget på tradisjonellt baryttpapir fra et film negativ og et som er laget fra et glass negativ?
France: Rent teknisk er en forstørrelse laget fra et glass negativ mer eller mindre uten korn, noe du får fra en forstørrelse laget fra et film negativ. Videre så har du den gradvise uskarpheten i bildekantene som er et resultat av portrett objektivene som ble brukt i det 19-århundre.
Personlig er jeg av den oppfatning at et bilde som er laget fra et glass negativ er mer tro mot verden slik vi oppfatter den, i motsetning til f.eks. et Ansel Adams fotografi hvor allt er skarpt og betrakteren til stadighet må “scanne" bildet, noe som gjør det vanskeligere å fokusere oppmerksomheten.
Mark: Det er en prosess som krever mye arbeid og som tvinger deg til å sette ned farten, våtplater med andre ord ikke noe man bør bruke hvis man har knapt med tid. Det råder også mye usikkerhet med denne prossessen. Når du eksponerer glassplaten må du gjette eksponeringstiden basert på rådende lysforhold. Det kan variere fra 15 sekunder til flere minutter. Hvis eksponeringstiden du brukte gir deg et godt negativ, er det en god pekepinn for hvor lang eksponeringstid du må bruke for andre eksponeringer.
Hva slags workshop tillbyr dere?
Mark: Til daglig jobber jeg ved George Eastman House her i Rochester. Jeg underviser i alle fotografiske prossesser fra Niepces asfalt prosess, colophony plates og daguerreotype introdusert av Daugerre i 1839 til å lage gelatin bromide emulsjoner som var populært i 1890-årene.
France og jeg tilbyr også mange andre historiske prosesser, men vi er mest kjent for våtplate-prossesen i alle dets varianter, inkludert tørr kollodium og kollodium kopipapir. Vi har undervist i Frankrike, Italia, Spania, Tyskland, Mexico og over hele USA. France underviser også ved universiteter og diverse kunst og håndverk skoler - pluss at hun har private timer her i Rochester.
Hva slags personer deltar på workshopene deres?
Blant de som deltar er det mange kunstnere som bruker fotografiet som sitt medium, samt kommersielle fotografer som er på utkikk etter et “nytt utrykk". Vi har også kuratorer og fotohistorikere som vil lære seg håntverket. Noen av workshop-deltakerne har mistet “trøkket" i sitt kuntneriske virke, og kursene våre kan hjelpe dem å finne tilbake inspirasjonen og lage nye bilder med en ny fremgangsmåte.
Ser dere en økende intresse for historiske prossesser med den digitale teknikken som den dominerende?
Mark: Uten tvil. Vi som bor her i Rochester ser hvordan Kodak jevner bygning etter bygning med jorda som et resultat av overgangen fra et selskap som baserte seg på film til et fullstendig digitalt selskap. Etterhvert så vil det være tre alternativer tilgjengelige: digital, hand-coated media, (noe som vanligvis betyr en historisk prosess), og en blandning av begge. Der er en økende interesse her i USA for historiske prossesser, men det er ikke spesiellt utbredt i Europa. Europa er omtrent ti år etter USA sånn sett, men vi forventer å se en økning der også på grunn av alle workshopene vi har holdt der.
Hva syntes dere om digital fotografi?
France:. Den digitale teknologien er ikke noe mer enn et verktøy som står til kunstnerens disposisjon. Mine seneste arbeider er laget med en Epson printer fra negativer laget på våtplater. Den digitale teknologien tillater meg å gjøre ting jeg aldri kunne gjøre med historiske fremgansmåter. Når Mark underviser må han gjøre det fra et historisk perspektiv, han må med andre ord vise sammenhenger mellom de fotografiske prossessene. For en kunster finner ikke slike regler, vi bruker teknologien til å lage sterke bilder.
Hva må til for å bli dyktig i historiske prossesser?
Mark: Du må være veldig fokusert når du jobber med slike prossesser. Det krever mye trening, og det er viktig å komme videre fra et stadium hvor allt er nytt og spennende til et hvor du virkelig utforsker hva du vil si, og om du har noe å bidra med. <Da jeg underviste i vanlig fotografi hadde jeg ofte studenter som behersket den tekniske siden av fotografiet, men som aldri klarte å produsere intressante bilder. På den andre siden hadde jeg av og til studenter som ikke var videre intressert i teknikk, men som til tider produserte gode fotografier. Uansett så er det er viktig å beherske sitt medium slik at man kan oppnå fremgang oftere.
Er det noen fotografer som jobber med historiske prossesser i dag som dere vil nevne?
Sally Mann, Chuck Close, Adam Fuss, Tom Baril og Bill Westheimer for å nevne noen. Arbeidene deres kan man finne i utstillinger over hele USA. Videre vil vi nevne Tilt Gallery i Phoenix, Arizona som er svært intresserte i kunstnere som jobber med historiske prossesser.
Den kjente fotografen Sally Mann nevnte i dokumentar-filmen “What Remains" som handler om hennes kunstneriske virke, at hun lærte våtplate-prossessen av dere. Hvordan tok hun kontakt med dere angående dette?
Mark: Mens jeg underviste ved George School i Østre Pennsylvania, som er en privat skole drevet av Kvekere, var Sally Mann’s datter Jessie sammen med faren, Larry Mann, der på et opptaks-intervju. I løpet av omvisningen kom de innom klasserommet og så de antikke kameraene samt en rekke glass negativer som studentene og jeg hadde laget. En stund etterpå fikk jeg et brev fra Sally Mann som inneholdt en av hennes kontaktkopier. På baksiden av kontaktkopien sto det skrevet at de glass platene som Jessie og faren hadde sett var akkurat slik hun ville at hennes nye arbeider skulle se ut.
Etterpå så besøkte Sally Mann oss for å se våre egne arbeider. Det endte med at France og jeg kjørte til Virginia hvor hun bor for å holde en privat workshop. Sally Mann er en kunstner som alltid prøver nye ting og tør å eksperimentere med historiske prossesser. Vi holder fortsatt god kontakt med henne.
Hva er det med våtplatene som er så fascinerende?
France: Mye av fascinasjonen med de historiske prossesssene er at resultatet ofte er tekniskt ufullkomment. Det kan være høylys som er overeksponert eller bildet i seg selv kan være uskarpt. Imidlertidig er dette noe som er mer eller mindre implisitt i selve prossessen. Vi kaller det for “artifacts of the process".
I fotografiets barndom ble det lagt ned mye arbeid for å skjule disse tekniske skjevhetene ved å gjemme dem ved hjelp av en ramme, eller rett og slett skjære dem vekk fra fotografiet. I dag er det vanlig å fremheve dem for å understreke at dette er et håndverk. Mark og jeg syntes at disse tekniske manglene kan bidra til å skape en viss stemmning i et bilde, men vi er ikke avhengige av dem for å gi bildet interesse og mening.
Bruken av en fotografisk prossess som våtplaten vil være mere effektiv når kunstneren på en måte glemmer at de bruker en historisk fremgangsmåte og fokuserer mer på hva du vil si med prossessen du har valgt. En fotografisk prosess er bare viktig såfremt at den får frem et budskap med mening.
Mere informasjon om eldre, historiske prossesser
Mark og France Scully Ostermans hjemmeside:
http://www.collodion.org/
Tilt Gallery. Phoenix, Arixona:
http://www.tiltgallery.com/
Conflict
Mark Osterman
Spania 1998 (18x13 inches)
Ostermans i Mexico
(c) Scully & Osterman (used with permission)
Mark Osterman i Spania
(c) Scully & Osterman (used with permission)
France Scully Osterman i Irland
(c) Scully & Osterman (used with permission)