Skrevet av Frank HesjedalKan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Jeg har forsovet lenge vært interessert i å ta bilder, og i å etterbehandle/leke i Photoshop. For mange år siden eide jeg et analogt Nikon speilrefleks, og tok mange bilder da også, men brukte som regel kun auto-funksjonen og lot det stå til. Da dette kameraet tok kvelden gikk det lang tid før jeg fikk interesse for fotografering igjen.
Så kjøpte jeg meg en Nikon D70s i 2006, og da begynte interessen for alvor å skyte fart.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg vil si jeg er ganske ustrukturert og intuitiv. Jeg legger sjelden store planer på forhånd men improviserer meg frem der jeg føler at jeg er i nærheten av et spennende motiv. Jeg prøver nok alltid å arbeide ut bilder som har noe ved seg: en stemning, noe uforutsigbart kanskje. Jeg tror nok også at jeg er nokså melankolsk i språket selv om jeg også liker svært godt å blande inn litt humor eller noe absurd. Jeg tror også jeg kan dele meg selv litt i to her; som fotograf, altså når jeg står der i en skog eller noe med et kamera, da er jeg ofte mer opptatt av det tekniske, forsøker å få til en god eksponering, riktig skarphet, hvilken blenderåpning etc. Jeg tenker nok på det kompositoriske også selv om dette som oftest er ganske så improvisert og underbevisst. Så, når jeg sitter foran macen så starter nok det mer kunstneriske tankearbeidet: velge ut et bilde som på en eller annen måte treffer noe i meg, som har noe ved seg. Jeg arbeider med komposisjon/utsnitt, jobber mye i photoshop med kurver og blendelag og masker og alt sånt, for å forsøke å finne ut hvordan jeg kan forsterke det i bildet jeg føler har en uttrykkskraft. For meg er nok etterarbeidet det mest fascinerende med dette, og det er nok det jeg bruker aller mest tid på også.
- Jeg jobber jo som kunstner/musiker, og mine ambisjoner ligger nok først og fremst der. Fotografering er for meg et kjærkomment avbrekk, en hobby, som også allikevel på en eller annen måte har sammenheng med mitt yrke. Det er også en måte å uttrykke noe på, uten at det ligger masse ambisjoner og forventinger fra verken meg eller andre der. Fotografering har dermed for meg en god frigjørende funksjon og det handler kun om min egen lyst. Det er ikke noe jeg må gjøre, men noe jeg vil. I hvert fall av og til.
Kan du fortelle litt mer om hvordan ditt virke som kunstner/musiker påvirker deg som fotograf?
- Jeg tror man kan si at min søken etter klarhet i musikken er noe jeg også tar med inn i fotografiene. Dette har jo blant annet med å balansere de ulike lagene opp mot hverandre. Fotografer kjenner jo godt til begrepene forgrunn-mellomgrunn-bakgrunn, dette er jo nøyaktig det samme som i musikk og andre kunstarter. Det handler om å skape en relativ forskjell mellom de ulike elementene i bildet slik at et hovedtema kan tre fram, et akkompagnerende (eller kontrasterende) mellomlag kan legge seg bak hovedtemaet men samtidig skape liv, og at en bakgrunn kan legge seg helt innerst og skape en ramme og en helhet. God kunst er alltid minst tredimensjonal vil jeg si, det ligger alltid dypere lag under det som står frem som et hovedtema.
- Jeg vil nok ikke karakterisere meg som kunstner når det gjelder fotografi, men jeg ser allikevel klare sammenhenger til mitt virke som komponist/musiker, og mange av de samme tingene som gjør et fotografi til kunst er også direkte overførbart til musikk.
- Jeg tror også at jeg har en evne/vilje til å jobbe med å utvikle mine tekniske ferdigheter, som helt klart kommer fra min utvikling som musiker. Jeg har brukt gud-vet-hvor-mange timer på øverommet opp gjennom årene. Ofte drevet av en vilje til å utvikle min teknikk, som igjen gir meg stadig større frihet til å kunne uttrykke meg direkte gjennom musikken. På samme måte har jeg holdt på veldig mye i Photoshop, for å finslepe de teknikkene jeg har lært meg. For meg er nok teknikk ganske viktig, i mine ører/øyne skal det svært mye til for at et kunstverk/musikkstykke treffer meg dersom det ikke er godt teknisk utført. Som kunstner vil jeg helst kunne til enhver tid velge fritt hvordan jeg velger å utrykke noe, hvilken retning jeg tar, og ikke være en slave av begrensninger som følge av hull i kompetanse. Og her ligger nok, for å være ærlig, en viktig grunn til at jeg ikke kaller meg kunstner som fotograf.
Hvilke grep har du tatt for å utvikle deg som fotograf?
- Jeg har lest noen bøker, først og fremst noen mer basic ting, for å forsøke å tilegne meg en litt mer grunnleggende kunnskap om de ulike parameterne innen fotografering. (blant annet Magnar Fjørtofts Digital Fotografi i Praksis). Jeg har også slukt en hel drøss med fotoblader, først og fremst det norske Fotografi, og det engelske Digital Photo. Har lært veldig mye av dette, både om fotografering og photoshoparbeid/fremkalling. Workshops har jeg dessverre ennå til gode å være med på, men du skal ikke se bort ifra at jeg slenger meg med på det en gang, må si det frister.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Hm, jeg tror først og fremst lys. Alltid når det er et spesielt lys ute blir jeg inspirert til å ta bilder. Jeg bruker veldig sjelden blits, det skal mye til før jeg liker et bilde tatt med blits. Jeg ønsker først og fremst å lære og bruke naturlig lys. Jeg inspireres også selvsagt av å se bra bilder, og gjerne lese litt om dem og om fotografen samtidig. Jeg har lest et uttall fotoblader de siste årene, de er ofte fullstappet med kilder til inspirasjon, både ved at de trykker veldig bra bilder og ved at de gir masse bra tips om fototeknikker og etterbehandling.
Jeg inspireres også veldig av å møte andre fotointeresserte, har vært heldig å møtt noen mennesker som er levende opptatt av dette og som villig vekk kan diskutere emnet i timesvis.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Jeg tror jeg har en innebygget prosessor som er programmert slik at jeg alltid får behov for å bli bedre på det jeg fatter interesse for. Er nok det som er en av hovedgrunnene til at jeg har brukt så mye tid på øverommet det handler jo om lidenskap egentlig. Jeg har gjennom mitt yrkesvalg latt meg drive framover av reinspikka lyst, lyst til å uttrykke, lyst til å bli bedre, komme dypere, se ting klarere. Dette overføres jo helt klart også til hobbyen min. Men det som er deilig er jo at jeg trenger ikke å fotografere, jeg trenger ikke bli noe god til det, jeg er jo allerede pianist, det er det jeg gjør og kan det er der jeg tjener pengene mine og det kommer alltid til å være mitt hovedfokus. Så derfor ligger mine ambisjoner som fotograf nesten utelukkende på det indre plan, jeg holder på med det når jeg har lyst, men hvis jeg i perioder mister interessen for det så er jeg helt avslappet i forhold til det. Slik er det ikke som musiker for å si det slik
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Jeg har vært så heldig å få arbeide med CF Wesenberg ved et par anledninger. Han har tatt noen fantastiske bilder for jazztrioen min. Dette har vært utrolig inspirerende for meg, ikke minst fordi jeg har kunnet sitte å følge med når han jobber i Photoshop. En halvtime som flue på veggen hos ham, og jeg har ting å jobbe med i et halvt år framover.
- Jeg har også blitt inspirert av mange av fotografene her på foto.no. Jeg vil nevne én som har introdusert meg inn i en teknikk jeg har brukt mye, Amund Blix Aaeng, som er en av de første her inne jeg la merke til. Han er en av de få som sverger til analogt utstyr for øvrig. Han hadde tatt noen utrolig flotte bilder med et sånt tilt-shift-objektiv, en effekt jeg ble veldig fascinert av. Via Amund ble jeg ført videre til en av fotografene som er mest kjent for denne teknikken, amerikaneren David Burnett. (jeg har foreløpig kun etterlignet denne teknikken i PS, men har lyst til å prøve meg på den ekte varen også etter hvert.)
- Av andre foto.no medlemmer vil jeg trekke fram Arne Strømme og Roger Johansen, først og fremst fordi bildene deres inspirerer, men også fordi de har vært så generøse med å by på sin kompetanse i kommentarene de har skrevet. Folk som dem er gull verdt for dette nettstedet.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Det går veldig opp og ned egentlig. Jeg har jo ofte med meg kameraet når jeg er på turnéer eller så, men det blir ikke så ofte til at jeg får tid eller overskudd til å gå skikkelig inn i det. Andre perioder kan det være at jeg tar masse bilder, og tenker nesten bare på det. Jeg bruker nok også langt mer tid på macen med bildene enn jeg gjør med selve fotograferingen.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg er jo så heldig som får muligheten til å reise rundt i verden og spille. Så et helt naturlig prosjekt for meg er jo å på en eller annen måte dokumentere dette, forsøke å fange ett eller annet fra de stedene jeg besøke. Det blir nesten som en forlengelse av jobben som musiker, og er nok for et livsprosjekt å regne. En annen variant av dette, som også er et pågående prosjekt for meg, er å portrettere de kunstnerne/musikere jeg har gleden av å jobbe med. Jeg har også lyst til å finne en vinkling på å fotografere instrumentet mitt, pianoet, forsøke å fange noe av min fascinasjon for dette. Dette er en nøtt dog. Jeg tenker stadig på hvordan jeg kan angripe det og gjøre det til noe levende.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt fra ide til ferdig resultat?
- Som sagt så jobber jeg som oftest meget intuitivt og improviserende med bildene mine. Jeg tar med meg kameraet, og drar i vei på lykke og fromme. Men når jeg først finner noe jeg liker å ta bilde av, ja da tar jeg gjerne en hel haug av bilder av samme motiv, med ulike vinkler, avstander og sånn. Improviseringen fortsetter jo på en måte når jeg kommer hjem og laster dem inn, leter alltid etter en versjon som har noe ved seg, og så setter jeg i gang med å prøve ulike retninger. Jeg bruker såpass mye tid på hvert bilde at når jeg vel er ferdig så er jeg nesten litt lei av motivet. Så ofte ender jeg opp med ett bilde av hver motiviske idé. Av og til kan jeg etter en tid se en slags sammenheng mellom de mange tilsynelatende ulike bildene, men like ofte føler jeg at hvert bilde er en slag selvstendig celle, en liten improvisasjon på en måte.
Hva er et godt bilde for Helge?
- Et godt bilde for meg er et bilde som gjør noe med meg, som gir meg en eller annen følelse. Og da uten at jeg forstyrres av tekniske ulumskheter eller forstyrrende elementer.
- Et godt bilde kan gjerne gjøre meg urolig, eller til og med uvel det kan også gjøre meg melankolsk, eller trist, eller glad eller lattermild. Eller til og med imponert.. det er mange plan et bilde kan treffe meg på. Jeg tror også at et virkelig godt bilde vil forbli godt også etter at man har sett det mange ganger. Det er drøssevis av bilder som ser veldig kule/morsomme/bra ut med en gang du ser dem, også blir du fort lei, ofte fordi de er endimensjonale. Dyp kunst har potensiale til å kunne treffe dypt, mens platt kunst har i beste fall potensiale til å underholde noen sekunder/minutter, få tida til å gå, eller være et usynlig bakgrunnsteppe mens man vasker opp.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg bruker et Nikon D200, og per i dag veksler jeg mellom tre ulike objektiver, en Nikon 50mm 1:4, en Nikon 70-200mm 2:8 og en Nikon 12-24mm f4. Utstyret er viktig for meg, jeg har etter hvert byttet ut all Sigma/Tamron optikk til originalt Nikon. Jeg synes det er en stor klasseforskjell i forhold til hva objektivene gir av kvalitet, klarhet og konsistens. Jeg står vel i fare for å bli en utstyrsnerd egentlig. Jeg ønsker meg stadig bedre ting ettersom jeg bedre kan se hva slags forskjell det utgjør på kvaliteten det stopper jo ved det økonomiske dessverre, men samtidig så har jeg også veldig sans for å forsøke og tyne mest mulig ut av det jeg til enhver tid har. Jeg har veldig lyst til å kunne ta skrittet over i fullformat, så en D700 er høyt oppe på ønskelista mi akkurat nå. Jeg har også et godt stativ, som ofte er helt uunværlig. Blits bruker jeg nesten aldri, som sagt er det veldig sjelden at jeg liker bilder som er tatt med blits. Heldigvis er jeg ikke avhengig av å kunne bruke det, fordi jeg ikke har behov for å jobbe profesjonelt, så foreløpig har jeg valgt å la blitsen ligge. Jeg lar heller være å skyte når lyset ikke er bra nok.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Det var anskaffelsen av et digitalt speilrefleks som for alvor satte i gang interessen for fotografi, dette har betydd enormt mye. Muligheten til å eksperimentere fritt, og å kunne hele tiden følge med på resultatene har vært helt uunværlig for meg. Etter hvert oppdaget jeg også for alvor fordelene med RAW-formatet. Jeg har lært enormt mye av å gå inn i hele den fremkallingsprosessen som dette innebærer. Apple Aperture har blitt et stadig viktigere verktøy for meg også, det er utrolig fascinerende å kunne ha så stor fleksibilitet med bildet i alle parametere helt fra starten.
- Når det er sagt, så må jeg også si at mange av bildene som treffer meg sterkest, er tatt med analogt utstyr. Det er noe med teksturen, konsistensen, dybden og livet i de gode analoge bildene som tiltaler meg veldig. Dette er jo virkelig noe å strebe etter når man jobber digitalt, uten at jeg vet om noen virkelig klarer det. Dog fristes jeg ikke foreløpig av å prøve meg selv på det analoge, det tror jeg ikke jeg kommer til å ha kapasitet til noen gang.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg har lyst til å trekke frem et bilde jeg har kalt Mjøskraft (Portfoliobilde nummer 1, red. anm.). Det er et av mange bilder jeg har tatt i området rundt mitt barndomshjem på Moelv. Bildet er tatt i april, akkurat idet mjøsisen er i ferd med å sprekke opp, noe som danner noen utrolig flotte og kraftfulle linjer i landskapet. Som den gode hedmarking som jeg er, så har jeg også tatt meg den frihet å fjerne den gærne siden av Mjøsa synes det ble ganske stilig egentlig.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Tja, det er vel bare en samling bilder jeg er ganske fornøyd med. Den viser vel kanskje litt av de ulike retningene jeg liker å bevege meg i. Jeg vet ikke om det finnes den helt store sammenheng mellom bildene, men kanskje man allikevel kan se noen likhetstrekk i forhold til hva slags stemninger de uttrykker. Det er også bilder her fra hele min karriere, bildet av Auditorio de Tenerife er faktisk et av de første bildene jeg tok.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- JA. Helt klart. Etter at jeg ble medlem her har læringskurven skutt fart som en rakett. Jeg har brukt masse tid på å se på bilder, lese kommentarer, skrive kommentarer, få kommentarer på mine bilder har lært utrolig mye av det rett og slett. Det er en herlig blanding her inne av folk på alle nivåer, og med vidt forskjellige fotografiske interesser og jeg er utrolig takknemlig for at så mange er villige til å by på seg selv og sin kompetanse.
____________________________________
Helge Liens hjemmeside:
http://www.helgelien.com
- Jeg har forsovet lenge vært interessert i å ta bilder, og i å etterbehandle/leke i Photoshop. For mange år siden eide jeg et analogt Nikon speilrefleks, og tok mange bilder da også, men brukte som regel kun auto-funksjonen og lot det stå til. Da dette kameraet tok kvelden gikk det lang tid før jeg fikk interesse for fotografering igjen.
Så kjøpte jeg meg en Nikon D70s i 2006, og da begynte interessen for alvor å skyte fart.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg vil si jeg er ganske ustrukturert og intuitiv. Jeg legger sjelden store planer på forhånd men improviserer meg frem der jeg føler at jeg er i nærheten av et spennende motiv. Jeg prøver nok alltid å arbeide ut bilder som har noe ved seg: en stemning, noe uforutsigbart kanskje. Jeg tror nok også at jeg er nokså melankolsk i språket selv om jeg også liker svært godt å blande inn litt humor eller noe absurd. Jeg tror også jeg kan dele meg selv litt i to her; som fotograf, altså når jeg står der i en skog eller noe med et kamera, da er jeg ofte mer opptatt av det tekniske, forsøker å få til en god eksponering, riktig skarphet, hvilken blenderåpning etc. Jeg tenker nok på det kompositoriske også selv om dette som oftest er ganske så improvisert og underbevisst. Så, når jeg sitter foran macen så starter nok det mer kunstneriske tankearbeidet: velge ut et bilde som på en eller annen måte treffer noe i meg, som har noe ved seg. Jeg arbeider med komposisjon/utsnitt, jobber mye i photoshop med kurver og blendelag og masker og alt sånt, for å forsøke å finne ut hvordan jeg kan forsterke det i bildet jeg føler har en uttrykkskraft. For meg er nok etterarbeidet det mest fascinerende med dette, og det er nok det jeg bruker aller mest tid på også.
- Jeg jobber jo som kunstner/musiker, og mine ambisjoner ligger nok først og fremst der. Fotografering er for meg et kjærkomment avbrekk, en hobby, som også allikevel på en eller annen måte har sammenheng med mitt yrke. Det er også en måte å uttrykke noe på, uten at det ligger masse ambisjoner og forventinger fra verken meg eller andre der. Fotografering har dermed for meg en god frigjørende funksjon og det handler kun om min egen lyst. Det er ikke noe jeg må gjøre, men noe jeg vil. I hvert fall av og til.
Kan du fortelle litt mer om hvordan ditt virke som kunstner/musiker påvirker deg som fotograf?
- Jeg tror man kan si at min søken etter klarhet i musikken er noe jeg også tar med inn i fotografiene. Dette har jo blant annet med å balansere de ulike lagene opp mot hverandre. Fotografer kjenner jo godt til begrepene forgrunn-mellomgrunn-bakgrunn, dette er jo nøyaktig det samme som i musikk og andre kunstarter. Det handler om å skape en relativ forskjell mellom de ulike elementene i bildet slik at et hovedtema kan tre fram, et akkompagnerende (eller kontrasterende) mellomlag kan legge seg bak hovedtemaet men samtidig skape liv, og at en bakgrunn kan legge seg helt innerst og skape en ramme og en helhet. God kunst er alltid minst tredimensjonal vil jeg si, det ligger alltid dypere lag under det som står frem som et hovedtema.
- Jeg vil nok ikke karakterisere meg som kunstner når det gjelder fotografi, men jeg ser allikevel klare sammenhenger til mitt virke som komponist/musiker, og mange av de samme tingene som gjør et fotografi til kunst er også direkte overførbart til musikk.
- Jeg tror også at jeg har en evne/vilje til å jobbe med å utvikle mine tekniske ferdigheter, som helt klart kommer fra min utvikling som musiker. Jeg har brukt gud-vet-hvor-mange timer på øverommet opp gjennom årene. Ofte drevet av en vilje til å utvikle min teknikk, som igjen gir meg stadig større frihet til å kunne uttrykke meg direkte gjennom musikken. På samme måte har jeg holdt på veldig mye i Photoshop, for å finslepe de teknikkene jeg har lært meg. For meg er nok teknikk ganske viktig, i mine ører/øyne skal det svært mye til for at et kunstverk/musikkstykke treffer meg dersom det ikke er godt teknisk utført. Som kunstner vil jeg helst kunne til enhver tid velge fritt hvordan jeg velger å utrykke noe, hvilken retning jeg tar, og ikke være en slave av begrensninger som følge av hull i kompetanse. Og her ligger nok, for å være ærlig, en viktig grunn til at jeg ikke kaller meg kunstner som fotograf.
Hvilke grep har du tatt for å utvikle deg som fotograf?
- Jeg har lest noen bøker, først og fremst noen mer basic ting, for å forsøke å tilegne meg en litt mer grunnleggende kunnskap om de ulike parameterne innen fotografering. (blant annet Magnar Fjørtofts Digital Fotografi i Praksis). Jeg har også slukt en hel drøss med fotoblader, først og fremst det norske Fotografi, og det engelske Digital Photo. Har lært veldig mye av dette, både om fotografering og photoshoparbeid/fremkalling. Workshops har jeg dessverre ennå til gode å være med på, men du skal ikke se bort ifra at jeg slenger meg med på det en gang, må si det frister.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Hm, jeg tror først og fremst lys. Alltid når det er et spesielt lys ute blir jeg inspirert til å ta bilder. Jeg bruker veldig sjelden blits, det skal mye til før jeg liker et bilde tatt med blits. Jeg ønsker først og fremst å lære og bruke naturlig lys. Jeg inspireres også selvsagt av å se bra bilder, og gjerne lese litt om dem og om fotografen samtidig. Jeg har lest et uttall fotoblader de siste årene, de er ofte fullstappet med kilder til inspirasjon, både ved at de trykker veldig bra bilder og ved at de gir masse bra tips om fototeknikker og etterbehandling.
Jeg inspireres også veldig av å møte andre fotointeresserte, har vært heldig å møtt noen mennesker som er levende opptatt av dette og som villig vekk kan diskutere emnet i timesvis.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Jeg tror jeg har en innebygget prosessor som er programmert slik at jeg alltid får behov for å bli bedre på det jeg fatter interesse for. Er nok det som er en av hovedgrunnene til at jeg har brukt så mye tid på øverommet det handler jo om lidenskap egentlig. Jeg har gjennom mitt yrkesvalg latt meg drive framover av reinspikka lyst, lyst til å uttrykke, lyst til å bli bedre, komme dypere, se ting klarere. Dette overføres jo helt klart også til hobbyen min. Men det som er deilig er jo at jeg trenger ikke å fotografere, jeg trenger ikke bli noe god til det, jeg er jo allerede pianist, det er det jeg gjør og kan det er der jeg tjener pengene mine og det kommer alltid til å være mitt hovedfokus. Så derfor ligger mine ambisjoner som fotograf nesten utelukkende på det indre plan, jeg holder på med det når jeg har lyst, men hvis jeg i perioder mister interessen for det så er jeg helt avslappet i forhold til det. Slik er det ikke som musiker for å si det slik
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Jeg har vært så heldig å få arbeide med CF Wesenberg ved et par anledninger. Han har tatt noen fantastiske bilder for jazztrioen min. Dette har vært utrolig inspirerende for meg, ikke minst fordi jeg har kunnet sitte å følge med når han jobber i Photoshop. En halvtime som flue på veggen hos ham, og jeg har ting å jobbe med i et halvt år framover.
- Jeg har også blitt inspirert av mange av fotografene her på foto.no. Jeg vil nevne én som har introdusert meg inn i en teknikk jeg har brukt mye, Amund Blix Aaeng, som er en av de første her inne jeg la merke til. Han er en av de få som sverger til analogt utstyr for øvrig. Han hadde tatt noen utrolig flotte bilder med et sånt tilt-shift-objektiv, en effekt jeg ble veldig fascinert av. Via Amund ble jeg ført videre til en av fotografene som er mest kjent for denne teknikken, amerikaneren David Burnett. (jeg har foreløpig kun etterlignet denne teknikken i PS, men har lyst til å prøve meg på den ekte varen også etter hvert.)
- Av andre foto.no medlemmer vil jeg trekke fram Arne Strømme og Roger Johansen, først og fremst fordi bildene deres inspirerer, men også fordi de har vært så generøse med å by på sin kompetanse i kommentarene de har skrevet. Folk som dem er gull verdt for dette nettstedet.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Det går veldig opp og ned egentlig. Jeg har jo ofte med meg kameraet når jeg er på turnéer eller så, men det blir ikke så ofte til at jeg får tid eller overskudd til å gå skikkelig inn i det. Andre perioder kan det være at jeg tar masse bilder, og tenker nesten bare på det. Jeg bruker nok også langt mer tid på macen med bildene enn jeg gjør med selve fotograferingen.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg er jo så heldig som får muligheten til å reise rundt i verden og spille. Så et helt naturlig prosjekt for meg er jo å på en eller annen måte dokumentere dette, forsøke å fange ett eller annet fra de stedene jeg besøke. Det blir nesten som en forlengelse av jobben som musiker, og er nok for et livsprosjekt å regne. En annen variant av dette, som også er et pågående prosjekt for meg, er å portrettere de kunstnerne/musikere jeg har gleden av å jobbe med. Jeg har også lyst til å finne en vinkling på å fotografere instrumentet mitt, pianoet, forsøke å fange noe av min fascinasjon for dette. Dette er en nøtt dog. Jeg tenker stadig på hvordan jeg kan angripe det og gjøre det til noe levende.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt fra ide til ferdig resultat?
- Som sagt så jobber jeg som oftest meget intuitivt og improviserende med bildene mine. Jeg tar med meg kameraet, og drar i vei på lykke og fromme. Men når jeg først finner noe jeg liker å ta bilde av, ja da tar jeg gjerne en hel haug av bilder av samme motiv, med ulike vinkler, avstander og sånn. Improviseringen fortsetter jo på en måte når jeg kommer hjem og laster dem inn, leter alltid etter en versjon som har noe ved seg, og så setter jeg i gang med å prøve ulike retninger. Jeg bruker såpass mye tid på hvert bilde at når jeg vel er ferdig så er jeg nesten litt lei av motivet. Så ofte ender jeg opp med ett bilde av hver motiviske idé. Av og til kan jeg etter en tid se en slags sammenheng mellom de mange tilsynelatende ulike bildene, men like ofte føler jeg at hvert bilde er en slag selvstendig celle, en liten improvisasjon på en måte.
Hva er et godt bilde for Helge?
- Et godt bilde for meg er et bilde som gjør noe med meg, som gir meg en eller annen følelse. Og da uten at jeg forstyrres av tekniske ulumskheter eller forstyrrende elementer.
- Et godt bilde kan gjerne gjøre meg urolig, eller til og med uvel det kan også gjøre meg melankolsk, eller trist, eller glad eller lattermild. Eller til og med imponert.. det er mange plan et bilde kan treffe meg på. Jeg tror også at et virkelig godt bilde vil forbli godt også etter at man har sett det mange ganger. Det er drøssevis av bilder som ser veldig kule/morsomme/bra ut med en gang du ser dem, også blir du fort lei, ofte fordi de er endimensjonale. Dyp kunst har potensiale til å kunne treffe dypt, mens platt kunst har i beste fall potensiale til å underholde noen sekunder/minutter, få tida til å gå, eller være et usynlig bakgrunnsteppe mens man vasker opp.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg bruker et Nikon D200, og per i dag veksler jeg mellom tre ulike objektiver, en Nikon 50mm 1:4, en Nikon 70-200mm 2:8 og en Nikon 12-24mm f4. Utstyret er viktig for meg, jeg har etter hvert byttet ut all Sigma/Tamron optikk til originalt Nikon. Jeg synes det er en stor klasseforskjell i forhold til hva objektivene gir av kvalitet, klarhet og konsistens. Jeg står vel i fare for å bli en utstyrsnerd egentlig. Jeg ønsker meg stadig bedre ting ettersom jeg bedre kan se hva slags forskjell det utgjør på kvaliteten det stopper jo ved det økonomiske dessverre, men samtidig så har jeg også veldig sans for å forsøke og tyne mest mulig ut av det jeg til enhver tid har. Jeg har veldig lyst til å kunne ta skrittet over i fullformat, så en D700 er høyt oppe på ønskelista mi akkurat nå. Jeg har også et godt stativ, som ofte er helt uunværlig. Blits bruker jeg nesten aldri, som sagt er det veldig sjelden at jeg liker bilder som er tatt med blits. Heldigvis er jeg ikke avhengig av å kunne bruke det, fordi jeg ikke har behov for å jobbe profesjonelt, så foreløpig har jeg valgt å la blitsen ligge. Jeg lar heller være å skyte når lyset ikke er bra nok.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Det var anskaffelsen av et digitalt speilrefleks som for alvor satte i gang interessen for fotografi, dette har betydd enormt mye. Muligheten til å eksperimentere fritt, og å kunne hele tiden følge med på resultatene har vært helt uunværlig for meg. Etter hvert oppdaget jeg også for alvor fordelene med RAW-formatet. Jeg har lært enormt mye av å gå inn i hele den fremkallingsprosessen som dette innebærer. Apple Aperture har blitt et stadig viktigere verktøy for meg også, det er utrolig fascinerende å kunne ha så stor fleksibilitet med bildet i alle parametere helt fra starten.
- Når det er sagt, så må jeg også si at mange av bildene som treffer meg sterkest, er tatt med analogt utstyr. Det er noe med teksturen, konsistensen, dybden og livet i de gode analoge bildene som tiltaler meg veldig. Dette er jo virkelig noe å strebe etter når man jobber digitalt, uten at jeg vet om noen virkelig klarer det. Dog fristes jeg ikke foreløpig av å prøve meg selv på det analoge, det tror jeg ikke jeg kommer til å ha kapasitet til noen gang.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg har lyst til å trekke frem et bilde jeg har kalt Mjøskraft (Portfoliobilde nummer 1, red. anm.). Det er et av mange bilder jeg har tatt i området rundt mitt barndomshjem på Moelv. Bildet er tatt i april, akkurat idet mjøsisen er i ferd med å sprekke opp, noe som danner noen utrolig flotte og kraftfulle linjer i landskapet. Som den gode hedmarking som jeg er, så har jeg også tatt meg den frihet å fjerne den gærne siden av Mjøsa synes det ble ganske stilig egentlig.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Tja, det er vel bare en samling bilder jeg er ganske fornøyd med. Den viser vel kanskje litt av de ulike retningene jeg liker å bevege meg i. Jeg vet ikke om det finnes den helt store sammenheng mellom bildene, men kanskje man allikevel kan se noen likhetstrekk i forhold til hva slags stemninger de uttrykker. Det er også bilder her fra hele min karriere, bildet av Auditorio de Tenerife er faktisk et av de første bildene jeg tok.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- JA. Helt klart. Etter at jeg ble medlem her har læringskurven skutt fart som en rakett. Jeg har brukt masse tid på å se på bilder, lese kommentarer, skrive kommentarer, få kommentarer på mine bilder har lært utrolig mye av det rett og slett. Det er en herlig blanding her inne av folk på alle nivåer, og med vidt forskjellige fotografiske interesser og jeg er utrolig takknemlig for at så mange er villige til å by på seg selv og sin kompetanse.
____________________________________
Helge Liens hjemmeside:
http://www.helgelien.com
Helge Lien
Helge Lien
01. Mjøskraft
Helge Lien
02. Flukt
Helge Lien
03. LiteMøte
Helge Lien
04. Trappene i Riga
Helge Lien
05. AuditorioDeTenerife
Helge Lien
06. Vancouver
Helge Lien
07. CanadaTre
Helge Lien
08. IceFlower
Helge Lien
Relaterte artikler:
Brukere: