Skrevet av Frank HesjedalDet var i forbindelse med åpningen av utstillingen "En Fotohistorie" sist helg at Eek ga bort 40 sølvgelatin fotografier fra sitt prosjekt i landsbyen Isniq i Kosova fra 1976. Prosjektet gjorde hun sammen med sosialantropologen Berit Backer (1947-93). Prosjektet dokumenterte hverdagslivet i landsbyen Isniq og fokuserte spesielt på kvinnenes situasjon.
Ann Christine Eek, født 1948, er svensk og har vært bosatt i Oslo siden 1980. Hun er fotograf ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, men har lang erfaring i å arbeide med reportasjer, landskapsbilder, kunstnerisk fotografi og som skribent. I arbeidet med å utvikle fotografi som selvstendig uttrykk, har hun illustrert en mengde bøker og andre publikasjoner, deltatt i et stort antall separat- og gruppeutstillinger både i Norge og i utlandet og mottatt et utall stipender. Fotografiene hennes er representert i mange offentlige samlinger. Eek er tilknyttet bildebyrået Samfoto i Oslo.
Anmelder i magasinet Fotografi donerte i tillegg 2 kopier av fotografier av den store russiske krigsfotografen Dmitri Baltermants (1912-1990) fra Russland under 2. verdenskrig, samt et portrett av Baltermants tatt av Torgersen selv i 1984.
Direktør ved Preus museum,Ingrid Nilsson, uttaler i en pressemelding at hun anser Ann Christine Eeks bilder som viktige for museet.
- De viser til en dokumentartradisjon som var sterk på 70-tallet og som bør finnes i museets samlinger for å vise mangfoldet innen norsk fotografi. I framtiden vil vi ta sikte på å presentere utstillinger fra samlingen fra mange ulike perspektiver, både gjennom enkeltfotografer og tematiske utstillinger.
Museet starter høsten 2010 med utstillingen Kunst eller Kitsch? Piktorialismen fra Preus museums samlinger.
Ann Christine Eek, født 1948, er svensk og har vært bosatt i Oslo siden 1980. Hun er fotograf ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, men har lang erfaring i å arbeide med reportasjer, landskapsbilder, kunstnerisk fotografi og som skribent. I arbeidet med å utvikle fotografi som selvstendig uttrykk, har hun illustrert en mengde bøker og andre publikasjoner, deltatt i et stort antall separat- og gruppeutstillinger både i Norge og i utlandet og mottatt et utall stipender. Fotografiene hennes er representert i mange offentlige samlinger. Eek er tilknyttet bildebyrået Samfoto i Oslo.
Anmelder i magasinet Fotografi donerte i tillegg 2 kopier av fotografier av den store russiske krigsfotografen Dmitri Baltermants (1912-1990) fra Russland under 2. verdenskrig, samt et portrett av Baltermants tatt av Torgersen selv i 1984.
Direktør ved Preus museum,Ingrid Nilsson, uttaler i en pressemelding at hun anser Ann Christine Eeks bilder som viktige for museet.
- De viser til en dokumentartradisjon som var sterk på 70-tallet og som bør finnes i museets samlinger for å vise mangfoldet innen norsk fotografi. I framtiden vil vi ta sikte på å presentere utstillinger fra samlingen fra mange ulike perspektiver, både gjennom enkeltfotografer og tematiske utstillinger.
Museet starter høsten 2010 med utstillingen Kunst eller Kitsch? Piktorialismen fra Preus museums samlinger.
Ann Christine Eek
De fleste ekteskap ble arrangert mellom familier som ønsket å knytte forbindelser, og de unges følelser for hverandre hadde mindre betydning. Mannens familie gav penger til bruden for at hun skulle ha mulighet for å ordne med tekstiler og annet hun trengte til sitt fremtidige hjem, samt for å ha en form for reserve hvis familien skulle komme i en vanskelig situasjon. - Det rom som brudeparet, Ismail og Nathie Osdautaj, skulle leve sammen i for resten av livet ble dekorert med tekstiler og andre gjenstander fra brudens medgift.
Ann Christine Eek
Gazmend sammen med sin onkel Haki. I 1976 levde barna noenlunde beskyttet innenfor sine landsbyer, men for mange unge gutter ble denne tryggheten senere, av politiske grunner, forvandlet til en usikker tilværelse som flyktning. Etter 1981 ble nemlig det å bedrive politisk virksomhet, å nekte militærtjeneste i den serbiske hæren eller på den minste måte å antyde noen form for støtte til albansk nasjonalisme straffbart. En uendelig mengde kosova albanere fikk, oftest helt tilfeldig, strenge og høyst urettferdige fengselsstraff. Mange overlevde aldri oppholdet i fengslet.