Skrevet av Frank HesjedalKan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Jeg har alltid vært interessert i kunst og kulturhistorie, visuell kommunikasjon og design. Jeg gikk tegning, form og farge på videregående, noe jeg er glad for, fordi satsingen på grunnleggende komposisjons-begreper og kulturhistorie var mye større på den linja enn ved media og kommunikasjon. Greia var at jeg var svært dårlig til å male og tegne. Så jeg tok til fotografi og fikk veldig sansen for det. Jeg jobbet litt i ungdomsredaksjonen i Stavanger Aftenblad, og hadde andre små jobber her og der. Jeg bestemte meg for at studier var heller noe for meg. Så etter noen måneder militærtjeneste og noen flere måneder med siviltjeneste søkte jeg og kom inn på Akademiet jeg nå går på.
Kan du fortelle litt mer om fotostudiet du nå går på, og hvordan det er å være fotostudent i utlandet?
- FAMU er en av de eldste filmskolene i Europa (opprettet i 1946). Department of photography ble opprettet noe senere. Akademiet overlevde kommunismens totalitære styre og bidro sterkt i Fløyelsrevolusjonen i 1989 for å avskrive kommunistens regime av makten. Store navn har studert her, kanskje mest kjent for dem som leser dette er Josef Koudelka.
- Skolen tilbyr Bachelorgrad på 3 år og Mastergrad på 2 år. Begge utdannelsene er på engelsk. For å komme inn på studiet må man gjennom en opptaksprøve i 3 deler. Først tilsendt portofolio, deretter praktiske oppgaver ved skolen og til slutt intervju. For å studere videre på Master må man ta nye opptaksprøver.
- Det er mye som kan bli sagt, men jeg nøyer meg med å si at jeg trives veldig godt. Jeg studerer med personer fra hele verden og får på den måten en stor kontaktbase. Og så får jeg utvidet mine horisonter ved å bli meget inspirert og kritisert av alle kulturforskjeller med deres tro, væremåte og varierte billedfremstillinger.
Hvilke råd har du til andre fotospirer som ønsker å studere i utlandet?
- Sjekk med ANSA og finn ut om studiet er støttet av Statens lånekasse for utdanning. Deretter, utforsk studiet du ønsker å studere, først og fremst for å se om det er noe for deg, ta gjerne kontakt med tidligere elever. ANSA har liste over kontaktpersoner. Finn ut om graden du ønsker å ta vil bli godkjent i Norge. Da gjenstår det bare å hoppe i det og søke!
Hva er det som er så fantastisk med fotografiet?
- Kombinasjonen av det praktiske og teoretiske, samt oss folk som individer med forskjellige meninger og kulturer, gir fotografi muligheten for uendelige måter av utformelse. Å begynne å peke ut hva som er så fantastisk er for vanskelig oppgave fordi mange kan si det stikk motsatte og si fotografiet er svært lite imponerende, men kanskje det er akkurat det som gjør det fantastisk...
- For meg selv, jeg simpelt liker fotografi. Det gjør meg glad, samt frustrert. Det er dette jeg trives med å gjøre. Og i bunn og grunn er det simpelt det viktigste i alle felt.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Som student har jeg vært veldig sulten på å utforske. Dette har gjort meg veldig fleksibel og variert i hva jeg fotograferer. Jeg vurderer ide og situasjon om hvordan jeg skal utforme dem.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Jeg har store ambisjoner, men som sagt den store variasjonen jeg har innenfor fotografifeltet har gjort det vanskelig å plassere fingeren på akkurat hvilke ambisjoner jeg har. Jeg går ofte rundt og tenker i bilder og hvilke visuell innflytelse de forskjellige scenene har. Da kan man vel si at mine ambisjoner og store interesse ligger i det rent visuelle av et fotografi, så først og fremst vil jeg jobbe med det, så vil jeg se hva fremtiden bringer.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Med det tilgjengelige arkivet vi har nå til dags blir det vanskelig å huske på navn. Jeg oppdager stadig fotografer som har noen gode bilder. Navnene går i glemmeboken, men jeg husker bildene godt.
- Jeg blir for det meste inspirert av selve fotohistorien. Tanker og årsaker om hvorfor noen bestemte seg for å fotografere objektivt, pictorialistisk, konstruktivt osv. fasinerer meg.
Litteratur er også inspirerende, både fotolitteratur og generell teori. Forfattere som Roland Barthes, Walter Benjamin, Beth Lazaroe, Umberto Eco og Susan Sontag er alltid interessante å lese.
- Ellers all spekulasjon om visuell kommunikasjon og om hvordan vi biologisk er skapt til å se, får meg til å undre, så derfor utforskes det gjennom min fotografering.
- Og til alle dere foto.no-brukere så takker jeg hver og en av dere som har bidratt og vil bidra med å kommentere og diskutere mine bilder. Ellers vil jeg nevne Knut-Inge Johnsen og Peter Monstad som har bidratt med mye hjelp gjennom inspirerende samtaler og praktisk hjelp i fotografifeltet.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Kommer og går. Helst når det er varmt i været, de analoge kameraene jeg bruker gjør det vanskelig å bruke hansker. Og jeg hater å være kald på hendene, derfor ser du sjeldent høst- og vinterbilder i mitt arkiv.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- Roland Barthes skrev i sin bok Camera Lucida: For me, the photographs organ is not his eye (which terrifies me) but his finger: what is linked to the trigger of the lens, to the metallic shifting of the plates.... Det er jeg enig i. Som mann flest er jeg jo veldig glad i mekaniske og elektroniske duppeditter. Av og til blir det slik at jeg får lyst å løpe ut og trykke på knappen uten at jeg er helt klar over hva jeg gjør, for eksempel ved kjøp av nytt kamera, men andre ganger er jeg veldig søkende etter hva som er visuelt vakkert, stygt eller interessant. Mer og mer har det blitt slik at jeg tenker ikke på å fange et godt enkelt bilde, men å skape en hel serie av bilder. Det svirrer mye tanker rundt hvert prosjekt som starter, som regel med et notat i ideboken, for å så ekperimentere med det fotografiske medium. Ofte kommer ideen fra når jeg var ute og trykket på knappen.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg prøver å holde meg til kameraer med begrenset funksjon. For mange objektiver og innstillingsmuligheter forvirrer meg og gjør det vanskeligere å se. Ved å begrense mulighetene blir tankene mer fokusert på hvordan jeg må se slik at jeg får utforme enhver situasjon eller ide på den måten jeg først hadde tenkt og på den eneste måten jeg har mulighet å utforme den på. Trenger jeg zoom bruker jeg bena til å komme litt nærmere.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Jeg liker ikke prosessen man går gjennom ved å fotografere med digitalt. Den blir for rask. Jeg trenger tid for å se igjen et bilde siden jeg tok det. På den måten har jeg klart å glemme mye av selve situasjonen fra jeg knipset. Og da se igjen på bildet, med nye tanker og ferske øyne, får meg da til å forstå bedre den visuelle kommunikasjonen bildet gir. Fristelsen med å se på en 3,5 tommer LCD-skjerm bak et finslig design av et kamera blir vanskelig å unngå. Vurderingene man da tar idet man ser det digitale bildet blir, for meg, som regel alltid feil.
- Jeg skjønner også at digitalt kan være et ypperlig redskap for diverse fotografiretninger, og noe man kan jobbe raskere med hvis man i utgangspunktet vet akkurat hvordan fotografiet skal bli. Men som sagt, det er ikke noe jeg foretrekker.
Så hvilke kameraer bruker du og hvor mye tid bruker du i det mørke rommet?
- Det kommer helt an på situasjonen. Om det er en demostrasjon, event eller generelt livs-fotografi der scener kommer og går ganske kjapt, og da tar jeg med meg Leica M6 som er utrolig raskt om man har en blender f:8-16 for å sette skarphet, ellers er de fleste leica-objektiver veldig lys-sterke og opererer godt i mørkere områder.
Til studio, staged eller mer idebasert fotografi bruker jeg Hasselblad 501CM innendørs og Yashicha Mat 124G utendørs. Ellers, helt avhenging av idé og utformelse, kan jeg ty til andre kameraer som gir ønsket resultat.
- Jeg er ikke så ofte i mørkerommet, og jeg venter som regel til slutten av året for å forstørre bildene. Først da blir det mørkeromarbeid hver dag i 1-2 uker.
- I det siste har jeg stort sett bare fotografert farge og det overleverer jeg til labben for fremkalling og scanner negativene selv.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med, og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg varierer stadig mine synspunkter på mine egne fotografier. Å vurdere eget arbeid, er for meg vanskelig.
- Jeg er derimot veldig fornøyd med at jeg kom inn på et nonnekloster her i Praha for noen år siden nå. Det er strengt forbudt for menn å være innenfor deres kloster, men fjerde gang jeg var og spurte, slapp de meg inn. Og noen dager senere var en nonne og jeg sammen og rodde i en båt på elva. Mange ganger er det opplevelsen av å være ute og fotografere som er fornøyelig, bildene blir ikke alltid like bra.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Jeg har nettopp byttet datamaskin og rensket opp (slettet) i arkivet. Derfor ligger de fleste bildene i boksen med alle negativene. Så jeg prøvde bare å finne noen bilder som ikke ligger på foto.no fra før, og som også viser litt av variasjonen i hvordan jeg fotograferer.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Til å begynne med, så var foto.no godt behjelpelig... I disse dager er det mer for å holde meg selv oppdatert på de forskjellige fotografer man kan se der og for å få med meg hva som skjer i det generelle fotografiske markedet i Norge.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Av hva som har allerede blitt sagt i flere tidligere brukerportrett så har jeg ikke så mye å tilføye.
- Jeg har alltid vært interessert i kunst og kulturhistorie, visuell kommunikasjon og design. Jeg gikk tegning, form og farge på videregående, noe jeg er glad for, fordi satsingen på grunnleggende komposisjons-begreper og kulturhistorie var mye større på den linja enn ved media og kommunikasjon. Greia var at jeg var svært dårlig til å male og tegne. Så jeg tok til fotografi og fikk veldig sansen for det. Jeg jobbet litt i ungdomsredaksjonen i Stavanger Aftenblad, og hadde andre små jobber her og der. Jeg bestemte meg for at studier var heller noe for meg. Så etter noen måneder militærtjeneste og noen flere måneder med siviltjeneste søkte jeg og kom inn på Akademiet jeg nå går på.
Kan du fortelle litt mer om fotostudiet du nå går på, og hvordan det er å være fotostudent i utlandet?
- FAMU er en av de eldste filmskolene i Europa (opprettet i 1946). Department of photography ble opprettet noe senere. Akademiet overlevde kommunismens totalitære styre og bidro sterkt i Fløyelsrevolusjonen i 1989 for å avskrive kommunistens regime av makten. Store navn har studert her, kanskje mest kjent for dem som leser dette er Josef Koudelka.
- Skolen tilbyr Bachelorgrad på 3 år og Mastergrad på 2 år. Begge utdannelsene er på engelsk. For å komme inn på studiet må man gjennom en opptaksprøve i 3 deler. Først tilsendt portofolio, deretter praktiske oppgaver ved skolen og til slutt intervju. For å studere videre på Master må man ta nye opptaksprøver.
- Det er mye som kan bli sagt, men jeg nøyer meg med å si at jeg trives veldig godt. Jeg studerer med personer fra hele verden og får på den måten en stor kontaktbase. Og så får jeg utvidet mine horisonter ved å bli meget inspirert og kritisert av alle kulturforskjeller med deres tro, væremåte og varierte billedfremstillinger.
Hvilke råd har du til andre fotospirer som ønsker å studere i utlandet?
- Sjekk med ANSA og finn ut om studiet er støttet av Statens lånekasse for utdanning. Deretter, utforsk studiet du ønsker å studere, først og fremst for å se om det er noe for deg, ta gjerne kontakt med tidligere elever. ANSA har liste over kontaktpersoner. Finn ut om graden du ønsker å ta vil bli godkjent i Norge. Da gjenstår det bare å hoppe i det og søke!
Hva er det som er så fantastisk med fotografiet?
- Kombinasjonen av det praktiske og teoretiske, samt oss folk som individer med forskjellige meninger og kulturer, gir fotografi muligheten for uendelige måter av utformelse. Å begynne å peke ut hva som er så fantastisk er for vanskelig oppgave fordi mange kan si det stikk motsatte og si fotografiet er svært lite imponerende, men kanskje det er akkurat det som gjør det fantastisk...
- For meg selv, jeg simpelt liker fotografi. Det gjør meg glad, samt frustrert. Det er dette jeg trives med å gjøre. Og i bunn og grunn er det simpelt det viktigste i alle felt.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Som student har jeg vært veldig sulten på å utforske. Dette har gjort meg veldig fleksibel og variert i hva jeg fotograferer. Jeg vurderer ide og situasjon om hvordan jeg skal utforme dem.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Jeg har store ambisjoner, men som sagt den store variasjonen jeg har innenfor fotografifeltet har gjort det vanskelig å plassere fingeren på akkurat hvilke ambisjoner jeg har. Jeg går ofte rundt og tenker i bilder og hvilke visuell innflytelse de forskjellige scenene har. Da kan man vel si at mine ambisjoner og store interesse ligger i det rent visuelle av et fotografi, så først og fremst vil jeg jobbe med det, så vil jeg se hva fremtiden bringer.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Med det tilgjengelige arkivet vi har nå til dags blir det vanskelig å huske på navn. Jeg oppdager stadig fotografer som har noen gode bilder. Navnene går i glemmeboken, men jeg husker bildene godt.
- Jeg blir for det meste inspirert av selve fotohistorien. Tanker og årsaker om hvorfor noen bestemte seg for å fotografere objektivt, pictorialistisk, konstruktivt osv. fasinerer meg.
Litteratur er også inspirerende, både fotolitteratur og generell teori. Forfattere som Roland Barthes, Walter Benjamin, Beth Lazaroe, Umberto Eco og Susan Sontag er alltid interessante å lese.
- Ellers all spekulasjon om visuell kommunikasjon og om hvordan vi biologisk er skapt til å se, får meg til å undre, så derfor utforskes det gjennom min fotografering.
- Og til alle dere foto.no-brukere så takker jeg hver og en av dere som har bidratt og vil bidra med å kommentere og diskutere mine bilder. Ellers vil jeg nevne Knut-Inge Johnsen og Peter Monstad som har bidratt med mye hjelp gjennom inspirerende samtaler og praktisk hjelp i fotografifeltet.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Kommer og går. Helst når det er varmt i været, de analoge kameraene jeg bruker gjør det vanskelig å bruke hansker. Og jeg hater å være kald på hendene, derfor ser du sjeldent høst- og vinterbilder i mitt arkiv.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- Roland Barthes skrev i sin bok Camera Lucida: For me, the photographs organ is not his eye (which terrifies me) but his finger: what is linked to the trigger of the lens, to the metallic shifting of the plates.... Det er jeg enig i. Som mann flest er jeg jo veldig glad i mekaniske og elektroniske duppeditter. Av og til blir det slik at jeg får lyst å løpe ut og trykke på knappen uten at jeg er helt klar over hva jeg gjør, for eksempel ved kjøp av nytt kamera, men andre ganger er jeg veldig søkende etter hva som er visuelt vakkert, stygt eller interessant. Mer og mer har det blitt slik at jeg tenker ikke på å fange et godt enkelt bilde, men å skape en hel serie av bilder. Det svirrer mye tanker rundt hvert prosjekt som starter, som regel med et notat i ideboken, for å så ekperimentere med det fotografiske medium. Ofte kommer ideen fra når jeg var ute og trykket på knappen.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg prøver å holde meg til kameraer med begrenset funksjon. For mange objektiver og innstillingsmuligheter forvirrer meg og gjør det vanskeligere å se. Ved å begrense mulighetene blir tankene mer fokusert på hvordan jeg må se slik at jeg får utforme enhver situasjon eller ide på den måten jeg først hadde tenkt og på den eneste måten jeg har mulighet å utforme den på. Trenger jeg zoom bruker jeg bena til å komme litt nærmere.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Jeg liker ikke prosessen man går gjennom ved å fotografere med digitalt. Den blir for rask. Jeg trenger tid for å se igjen et bilde siden jeg tok det. På den måten har jeg klart å glemme mye av selve situasjonen fra jeg knipset. Og da se igjen på bildet, med nye tanker og ferske øyne, får meg da til å forstå bedre den visuelle kommunikasjonen bildet gir. Fristelsen med å se på en 3,5 tommer LCD-skjerm bak et finslig design av et kamera blir vanskelig å unngå. Vurderingene man da tar idet man ser det digitale bildet blir, for meg, som regel alltid feil.
- Jeg skjønner også at digitalt kan være et ypperlig redskap for diverse fotografiretninger, og noe man kan jobbe raskere med hvis man i utgangspunktet vet akkurat hvordan fotografiet skal bli. Men som sagt, det er ikke noe jeg foretrekker.
Så hvilke kameraer bruker du og hvor mye tid bruker du i det mørke rommet?
- Det kommer helt an på situasjonen. Om det er en demostrasjon, event eller generelt livs-fotografi der scener kommer og går ganske kjapt, og da tar jeg med meg Leica M6 som er utrolig raskt om man har en blender f:8-16 for å sette skarphet, ellers er de fleste leica-objektiver veldig lys-sterke og opererer godt i mørkere områder.
Til studio, staged eller mer idebasert fotografi bruker jeg Hasselblad 501CM innendørs og Yashicha Mat 124G utendørs. Ellers, helt avhenging av idé og utformelse, kan jeg ty til andre kameraer som gir ønsket resultat.
- Jeg er ikke så ofte i mørkerommet, og jeg venter som regel til slutten av året for å forstørre bildene. Først da blir det mørkeromarbeid hver dag i 1-2 uker.
- I det siste har jeg stort sett bare fotografert farge og det overleverer jeg til labben for fremkalling og scanner negativene selv.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med, og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg varierer stadig mine synspunkter på mine egne fotografier. Å vurdere eget arbeid, er for meg vanskelig.
- Jeg er derimot veldig fornøyd med at jeg kom inn på et nonnekloster her i Praha for noen år siden nå. Det er strengt forbudt for menn å være innenfor deres kloster, men fjerde gang jeg var og spurte, slapp de meg inn. Og noen dager senere var en nonne og jeg sammen og rodde i en båt på elva. Mange ganger er det opplevelsen av å være ute og fotografere som er fornøyelig, bildene blir ikke alltid like bra.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Jeg har nettopp byttet datamaskin og rensket opp (slettet) i arkivet. Derfor ligger de fleste bildene i boksen med alle negativene. Så jeg prøvde bare å finne noen bilder som ikke ligger på foto.no fra før, og som også viser litt av variasjonen i hvordan jeg fotograferer.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Til å begynne med, så var foto.no godt behjelpelig... I disse dager er det mer for å holde meg selv oppdatert på de forskjellige fotografer man kan se der og for å få med meg hva som skjer i det generelle fotografiske markedet i Norge.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Av hva som har allerede blitt sagt i flere tidligere brukerportrett så har jeg ikke så mye å tilføye.
Selvportrett
Rune Egenes
Portfoliobilde 1
Rune Egenes
Portfoliobilde 2
Rune Egenes
Portfoliobilde 3
Rune Egenes
Portfoliobilde 4
Rune Egenes
Portfoliobilde 5
Rune Egenes
Portfoliobilde 6
Rune Egenes
Portfoliobilde 7
Rune Egenes
Portfoliobilde 8
Rune Egenes
Portfoliobilde 9
Rune Egenes
Brukere: