Skrevet av Frank HesjedalDet er ikke til å komme unna. Men Nordic Light, år etter år, handler i stor grad om fotografer som har fotografert kjente mennesker, veldig veldig kjente mennesker. Greg Gorman føyer seg inn i den rekken med glans.
Gorman er en av de mest ettertraktede portrettfotografene i USA. På CV'en kan han putte Esquire, Interview, Life, Vouge, Newsweek, Rolling Stone, Time, Vanity Fair og flere andre magasiner. Han har fotografert Ben Afflec, Alec Baldwin, Marlon Brandon, Dustin Hoffman, Leonardo DiCaprio, Al Pacino, John Travolta også videre, bare for å nevne noen. Film-covere og plate-covere må nevnes. I tillegg har han laget en rekke musikkvideoer.
Fotokarrieren begynte med at han lånte et kamera fra en kompis for å fotografere Jimi Hendrix. Filmen ble fremkalt hos en venn, og når han så bildet komme frem var han hektet. Kort tid etter Hendrix-bildene lånte Gorman igjen kamera av kompisen. Denne gangen for å fotografere Jim Morrison. En lang og suksessfull karriere var i gang. Hele historien minner veldig mye om en annen fotograf på Nordic Light-programmet: Bjørn Opsahl. Forskjellen (det er flere enn den som nevnes nå), er at Greg Gorman startet karrieren i Los Angeles, mens Bjørn Opsahl startet den (dette er Opsahls egne ord) i en liten landsby innerst i en fjord. Oslo med andre ord.
63 år gamle Gorman er en av fotografene som har definert stjerne-portrettfotografiet. Noe annet enn mennesker er ikke veldig aktuelt for han å fotografere heller.
- Hvis det jeg fotograferer ikke kan snakke tilbake til meg, er det ikke interessant, forteller Gorman i foredraget sitt på Nordic Light.
I hvert portrett forsøker han å få frem noe av menneskets natur, samtig som han vil vise de individuelle trekkene til den portretterte. Han ønsker ikke å avsløre alt, noe skal være opp til betrakter.
- Et godt portrett må vekke en eller annen emosjonell streng hos betrakter, forteller Gorman.
I dag fremstår Gorman som en trygg og selvsikker fotograf, selvfølgelig. Men det har ikke alltid vært slik.
- Da jeg begynte å fotografere så var jeg nervøs og jeg pratet for lite. I etterkant så jeg at jeg ikke var helt fornøyd med bildene. Jeg måtte lære å kommunisere for å få de bildene jeg ønsket.
I dag ser Gorman på kommunikasjon som en av de største drivkraftene i fotograferingen sin. Og han er også i den unike posisjonen at han bare gjør jobber han selv liker og ønsker. Det kan være ok i en tid der det blir mindre tid med stjernene og flere av de unge og lovende har alt for store egoer.
- Det er de største stjernene som har det minste egoet.
Og når han ikke fotograferer, ja, da lager han sin egen vin og bare nyter livet.
Greg Gorman
Gorman er en av de mest ettertraktede portrettfotografene i USA. På CV'en kan han putte Esquire, Interview, Life, Vouge, Newsweek, Rolling Stone, Time, Vanity Fair og flere andre magasiner. Han har fotografert Ben Afflec, Alec Baldwin, Marlon Brandon, Dustin Hoffman, Leonardo DiCaprio, Al Pacino, John Travolta også videre, bare for å nevne noen. Film-covere og plate-covere må nevnes. I tillegg har han laget en rekke musikkvideoer.
Fotokarrieren begynte med at han lånte et kamera fra en kompis for å fotografere Jimi Hendrix. Filmen ble fremkalt hos en venn, og når han så bildet komme frem var han hektet. Kort tid etter Hendrix-bildene lånte Gorman igjen kamera av kompisen. Denne gangen for å fotografere Jim Morrison. En lang og suksessfull karriere var i gang. Hele historien minner veldig mye om en annen fotograf på Nordic Light-programmet: Bjørn Opsahl. Forskjellen (det er flere enn den som nevnes nå), er at Greg Gorman startet karrieren i Los Angeles, mens Bjørn Opsahl startet den (dette er Opsahls egne ord) i en liten landsby innerst i en fjord. Oslo med andre ord.
63 år gamle Gorman er en av fotografene som har definert stjerne-portrettfotografiet. Noe annet enn mennesker er ikke veldig aktuelt for han å fotografere heller.
- Hvis det jeg fotograferer ikke kan snakke tilbake til meg, er det ikke interessant, forteller Gorman i foredraget sitt på Nordic Light.
I hvert portrett forsøker han å få frem noe av menneskets natur, samtig som han vil vise de individuelle trekkene til den portretterte. Han ønsker ikke å avsløre alt, noe skal være opp til betrakter.
- Et godt portrett må vekke en eller annen emosjonell streng hos betrakter, forteller Gorman.
I dag fremstår Gorman som en trygg og selvsikker fotograf, selvfølgelig. Men det har ikke alltid vært slik.
- Da jeg begynte å fotografere så var jeg nervøs og jeg pratet for lite. I etterkant så jeg at jeg ikke var helt fornøyd med bildene. Jeg måtte lære å kommunisere for å få de bildene jeg ønsket.
I dag ser Gorman på kommunikasjon som en av de største drivkraftene i fotograferingen sin. Og han er også i den unike posisjonen at han bare gjør jobber han selv liker og ønsker. Det kan være ok i en tid der det blir mindre tid med stjernene og flere av de unge og lovende har alt for store egoer.
- Det er de største stjernene som har det minste egoet.
Og når han ikke fotograferer, ja, da lager han sin egen vin og bare nyter livet.
Greg Gorman
Greg Gorman
Frank Hesjedal
Sophia Loren
Greg Gorman