Har du mange monterte lysbilder stående i et skap på loftet? Kanskje har du også du arvet farfars gamle fotoalbum? Mange fotointeresserte mennesker vil trolig nikke gjenkjennende til begge deler, mens man med skrekkblandet gru ser at dette bildematerialet nok burde vært skannet, dvs. digitalisert. Fortvil ikke: Det er mye enklere enn du kanskje tror.
Nå er det ingen ting som sier at gamle bilder må digitaliseres. Hvis du lagrer bildene optimalt, kan de trolig vare i generasjoner. Men fordelen med å digitalisere de mest interessante bildene fra samlingen er at du nå får bilder i et format der de enkelt kan deles med slekt, familie og venner. Enten som enkelt-bildefiler eller som bildeshow satt sammen med musikk og kommentarer. Og jeg kan love deg at med å studere enkeltbilder på en stor skjerm vil du i bokstavelig forstand komme mye nærmere inn på opphavet ditt, dvs. din egen forhistorie. Det kan bli starten på en spennende reise bakover i tid.
La oss starte med den grove konklusjonen med en gang: Er det komplisert? Nei. Er det dyrt? Nei. Er det tidkrevende: Ja.
Skanneren
Hva trenger du? Rimeligvis en bildeskanner, dvs. et apparat som «avleser» bildet eller diaset, og lager ei digital bildefil av det. Her finnes to typer: Filmskannere og planskannere.
Film-skannerne er som navnet sier kun beregnet på negativ film eller dias. Når det gjelder filmskannere finnes det grovt forenklet to typer: De som koster 500 kroner og lover deg gull og grønne skoger og på den andre siden de som både koster en god del mer og som gir deg skarpere og bedre bilder. Les grundig brukeranbefalinger, men husk at folks oppfatning av skarphet ikke nødvendigvis er like kritisk som din. En gang i tiden var Nikon Coolscan den ubestridte kongen på haugen som alt ble målt opp mot. Den finnes ikke lengre i sortimentet.
Problemet er at de aller fleste har en god miks av dias, negativer og papirkopier. Av denne grunn foreslår jeg at du i stedet ser på planskannerne som et godt alternativ. En god planskanner vil kunne digitalisere både dias, negativer og papirkopier, og den vil kunne ta ulike formater (fra 35-mm til planfilm) og er dermed svært anvendelig. De beste (=dyrere) planskannerne lå kvalitetsmessig de siste årene og konkurrerte med Nikons filmskanner, og det til en brøkdel av prisen.
Mange vil påstå at Epson er konge på haugen her, med Canon som en god nummer to. I prinsippet er det ikke flere på pallen.
For de aller fleste vil en planskanner av kjent merke i prisklasse fra ca. 2.000 kroner og oppover gjøre en god nok jobb. I prisklasse over 4000 kroner får du en kvalitet som er svært nær det man kunne oppnå med en trommelskanner i millionkroners-klassen.
Sjekk at skanneren passer til dine behov. Har du f eks planfilm eller 120-film, så må det være holder for dette. Og jo flere dias du kan skanne samtidig, jo enklere er det for deg. De rimelige skannerne tar normalt fire monterte dias, mens de litt dyrere kan skanne inntil åtte.
Noen skannere leverer med tredjeparts programvare i tillegg til egen programvare. Bl.a. hender det Epson har med Silverfast i pakken. Prøv Epsons programvare først og er du fornøyd, så hold deg til denne. Den er nemlig mer enn god nok. I tillegg er den intuitiv og enkel å bruke.
Papirbilder
Flaten som kan skannes er vanligvis i A4+-format. Papirbilder kan legges på skanneren ett og ett, eller flere mindre bilder samtidig. Man gjør en pre-scan, og velger ut format og eksponering for de ulike bildene. Så skannes bildet(ene). Dette er en ganske kjapp prosess.
Dias
Med dias gjelder det i noe større grad å ha tunga rett i munnen. På de litt dyrere skannerne kan du vanligvis legge åtte monterte bilder samtidig i en spesiell holder på skanneren. Få bilder er like, så etter pre-scan må du velge hvordan du vil skanne hvert enkelt bilde.
Monterte lysbilder har seks flater der det kan være støv: To glassplater og selve diaset. Å fjerne støv i Photoshop etterpå kan være et tidkrevende mareritt. Derfor har de mer avanserte skannerne innebygget støvfjerningssystemer: Først avleses hele bildet, og deretter avleser skanneren i en spesiell prosess kun selve bildeflaten, og antar at forskjellen mellom dette skannet og det første er støvflekker som skal fjernes. Resultatet kan være alt fra bra til fantastisk bra. Men denne prosessen tar tid. For åtte monterte dias og full støvfjerning kan skanningen ta bortimot en time. På den annen side sparer du det mangedobbelte ved at du får ut bilder som er nesten uten støv. Og, et poeng til: På en time kan du gjøre noe annet og mer fornuftig. Det kan du ikke hvis du må sitte og stappe inn dias i en filmskanner hvert tredje minutt.
Format
Hvis du bare skal skanne bilder til privat bruk kan du selvsagt velge format og størrelse som passer for deg. Men jeg vil jo sterkt anbefale at du tenker litt lengre enn som så. Trolig vil både slekta, ettertiden og ditt lokale eller regionale museum ha interesse av mange av de bildene du skanner. Da bør bildefilene ha en viss minimums-kvalitet. Den grove regelen er: A4-format (dvs. lengste side 30 cm) og 300 dpi oppløsning, uansett hvordan originalen ser ut. Hvis originalbildet f.eks. er 7,5x7,5 cm, så skal bildet skannes på 300 prosent og i 300 dpi oppløsning. Dette er ikke særlig avansert matematikk, så du får det nok til, også for dias. Fordelen er at et slikt bilde (A4/300dpi) kan trykkes i ei bok med maks kvalitet og i full A4-størrelse. Ulempen er at det tar ørlite mer tid, og at bildefilene kan bli store.
Du får mer detalj-informasjon om dette i den bruksanvisningen som det er lenke til helt til sist i artikkelen.
Det ideelle er å skanne i et ikke-ødeleggende format som Tif. Da vil bildefilene ligge på ca. 17-18 Mb. Dette lagrer du på en ekstern harddisk (du får en ekstern HD med en Terrabyte lagringsplass for tusenlappen i dag!). Av disse store bildefilene kan du jo lage en arbeidskopi i jpg på maskinen din. Dermed har du mer håndterlige bildefiler for å dele med familie og til å lage lysbildeprogrammer av.
Ikke gap over for mye
En klassisk tabbe er å legge opp til at alle bildene må skannes. Det er da trolig også ett av de viktigste argumentene for å la være å gjøre noe som helst med samlingen. I stedet bør du start med et lite utvalg. Så jobber du deg systematisk gjennom samlingen fra de viktige bildene og mot de mindre viktige bildene. Du vil vel uansett neppe skanne dias og bilder og kaste originalene etterpå? Tar du ting litt etter litt blir også det en høyst overkommelig jobb.
Men hva om du innser at du verken har tid eller lyst til å digitalisere samlingen din, hva gjør du da? Hvis du Googler på digitalisering eller skanning av bilder finner du flere firmaer som kan gjøre denne jobben for deg. Blant disse også det litt spesielle firmaet Pixellus som der man som arbeidskraft benytter medieinteresserte personer med Aspergers syndrom eller høytfungerende autister. Jeg har ingen erfaring med kvaliteten til noen av disse firmaene.
Tips:
Styr unna rimeligste skannere og ukjente merker med mindre du har lave krav og små forventninger. Hold deg til Epson eller Canon. Når du først skal i gang å gjøre denne jobben, så bør resultatet stå i forhold til innsatsen.
Her kan du lese mer om skanning av bilder og dias. Dette er en gammel men fortsatt aktuell bruksanvisning, opprinnelig laget for et historisk fotoprosjekt.
http://www.venner.fotosamlinga.no/skanning_bruksanv_v2_1.pdf
Hvis du vet hvem som er på bildene eller hva bildene forteller, sørg for å skrive dette inn i selve bildefila eller (nest beste alternativ) i et tekst-dokument som du legger i samme mappe som bildene. I Photoshop kan du legge informasjon inn i bildefila under File -> File info og så legge teksten inn i Description eller Caption. I Adobe Bridge kan du legge inn informasjon rett i bildefilene til flere bilder samtidig. Dette er ikke minst viktig for historisk bruk. (OBS: Noen bildebehandling/sorterings-programmer opererer med såkalte sidecar-filer, der informasjon og bilde kun kobles i din maskin og ikke legges rett inn i selve bildefila)
Hvis du ikke vet noe om innholdet i et bilde, så kan det hende at det på ditt sted finnes grupper på Internett med historisk foto som spesialområde, f eks ei Facebook-gruppe. Du kan få mye verdifull informasjon i slike sosiale grupper. Det finnes selvsagt også mange andre kanaler der du kan legge ut bilder med formål å få informasjon om personer, steder og hendelser. Flickr er ett eksempel.
Hvis du er eller blir mer interessert i fotohistorie, så finnes det en egen forening for dette. Sjekk Norsk fotohistorisk forening: http://nfhf2.wordpress.com/
Nå er det ingen ting som sier at gamle bilder må digitaliseres. Hvis du lagrer bildene optimalt, kan de trolig vare i generasjoner. Men fordelen med å digitalisere de mest interessante bildene fra samlingen er at du nå får bilder i et format der de enkelt kan deles med slekt, familie og venner. Enten som enkelt-bildefiler eller som bildeshow satt sammen med musikk og kommentarer. Og jeg kan love deg at med å studere enkeltbilder på en stor skjerm vil du i bokstavelig forstand komme mye nærmere inn på opphavet ditt, dvs. din egen forhistorie. Det kan bli starten på en spennende reise bakover i tid.
La oss starte med den grove konklusjonen med en gang: Er det komplisert? Nei. Er det dyrt? Nei. Er det tidkrevende: Ja.
Skanneren
Hva trenger du? Rimeligvis en bildeskanner, dvs. et apparat som «avleser» bildet eller diaset, og lager ei digital bildefil av det. Her finnes to typer: Filmskannere og planskannere.
Film-skannerne er som navnet sier kun beregnet på negativ film eller dias. Når det gjelder filmskannere finnes det grovt forenklet to typer: De som koster 500 kroner og lover deg gull og grønne skoger og på den andre siden de som både koster en god del mer og som gir deg skarpere og bedre bilder. Les grundig brukeranbefalinger, men husk at folks oppfatning av skarphet ikke nødvendigvis er like kritisk som din. En gang i tiden var Nikon Coolscan den ubestridte kongen på haugen som alt ble målt opp mot. Den finnes ikke lengre i sortimentet.
Problemet er at de aller fleste har en god miks av dias, negativer og papirkopier. Av denne grunn foreslår jeg at du i stedet ser på planskannerne som et godt alternativ. En god planskanner vil kunne digitalisere både dias, negativer og papirkopier, og den vil kunne ta ulike formater (fra 35-mm til planfilm) og er dermed svært anvendelig. De beste (=dyrere) planskannerne lå kvalitetsmessig de siste årene og konkurrerte med Nikons filmskanner, og det til en brøkdel av prisen.
Mange vil påstå at Epson er konge på haugen her, med Canon som en god nummer to. I prinsippet er det ikke flere på pallen.
For de aller fleste vil en planskanner av kjent merke i prisklasse fra ca. 2.000 kroner og oppover gjøre en god nok jobb. I prisklasse over 4000 kroner får du en kvalitet som er svært nær det man kunne oppnå med en trommelskanner i millionkroners-klassen.
Sjekk at skanneren passer til dine behov. Har du f eks planfilm eller 120-film, så må det være holder for dette. Og jo flere dias du kan skanne samtidig, jo enklere er det for deg. De rimelige skannerne tar normalt fire monterte dias, mens de litt dyrere kan skanne inntil åtte.
Noen skannere leverer med tredjeparts programvare i tillegg til egen programvare. Bl.a. hender det Epson har med Silverfast i pakken. Prøv Epsons programvare først og er du fornøyd, så hold deg til denne. Den er nemlig mer enn god nok. I tillegg er den intuitiv og enkel å bruke.
Papirbilder
Flaten som kan skannes er vanligvis i A4+-format. Papirbilder kan legges på skanneren ett og ett, eller flere mindre bilder samtidig. Man gjør en pre-scan, og velger ut format og eksponering for de ulike bildene. Så skannes bildet(ene). Dette er en ganske kjapp prosess.
Dias
Med dias gjelder det i noe større grad å ha tunga rett i munnen. På de litt dyrere skannerne kan du vanligvis legge åtte monterte bilder samtidig i en spesiell holder på skanneren. Få bilder er like, så etter pre-scan må du velge hvordan du vil skanne hvert enkelt bilde.
Monterte lysbilder har seks flater der det kan være støv: To glassplater og selve diaset. Å fjerne støv i Photoshop etterpå kan være et tidkrevende mareritt. Derfor har de mer avanserte skannerne innebygget støvfjerningssystemer: Først avleses hele bildet, og deretter avleser skanneren i en spesiell prosess kun selve bildeflaten, og antar at forskjellen mellom dette skannet og det første er støvflekker som skal fjernes. Resultatet kan være alt fra bra til fantastisk bra. Men denne prosessen tar tid. For åtte monterte dias og full støvfjerning kan skanningen ta bortimot en time. På den annen side sparer du det mangedobbelte ved at du får ut bilder som er nesten uten støv. Og, et poeng til: På en time kan du gjøre noe annet og mer fornuftig. Det kan du ikke hvis du må sitte og stappe inn dias i en filmskanner hvert tredje minutt.
Format
Hvis du bare skal skanne bilder til privat bruk kan du selvsagt velge format og størrelse som passer for deg. Men jeg vil jo sterkt anbefale at du tenker litt lengre enn som så. Trolig vil både slekta, ettertiden og ditt lokale eller regionale museum ha interesse av mange av de bildene du skanner. Da bør bildefilene ha en viss minimums-kvalitet. Den grove regelen er: A4-format (dvs. lengste side 30 cm) og 300 dpi oppløsning, uansett hvordan originalen ser ut. Hvis originalbildet f.eks. er 7,5x7,5 cm, så skal bildet skannes på 300 prosent og i 300 dpi oppløsning. Dette er ikke særlig avansert matematikk, så du får det nok til, også for dias. Fordelen er at et slikt bilde (A4/300dpi) kan trykkes i ei bok med maks kvalitet og i full A4-størrelse. Ulempen er at det tar ørlite mer tid, og at bildefilene kan bli store.
Du får mer detalj-informasjon om dette i den bruksanvisningen som det er lenke til helt til sist i artikkelen.
Det ideelle er å skanne i et ikke-ødeleggende format som Tif. Da vil bildefilene ligge på ca. 17-18 Mb. Dette lagrer du på en ekstern harddisk (du får en ekstern HD med en Terrabyte lagringsplass for tusenlappen i dag!). Av disse store bildefilene kan du jo lage en arbeidskopi i jpg på maskinen din. Dermed har du mer håndterlige bildefiler for å dele med familie og til å lage lysbildeprogrammer av.
Ikke gap over for mye
En klassisk tabbe er å legge opp til at alle bildene må skannes. Det er da trolig også ett av de viktigste argumentene for å la være å gjøre noe som helst med samlingen. I stedet bør du start med et lite utvalg. Så jobber du deg systematisk gjennom samlingen fra de viktige bildene og mot de mindre viktige bildene. Du vil vel uansett neppe skanne dias og bilder og kaste originalene etterpå? Tar du ting litt etter litt blir også det en høyst overkommelig jobb.
Men hva om du innser at du verken har tid eller lyst til å digitalisere samlingen din, hva gjør du da? Hvis du Googler på digitalisering eller skanning av bilder finner du flere firmaer som kan gjøre denne jobben for deg. Blant disse også det litt spesielle firmaet Pixellus som der man som arbeidskraft benytter medieinteresserte personer med Aspergers syndrom eller høytfungerende autister. Jeg har ingen erfaring med kvaliteten til noen av disse firmaene.
Tips:
Styr unna rimeligste skannere og ukjente merker med mindre du har lave krav og små forventninger. Hold deg til Epson eller Canon. Når du først skal i gang å gjøre denne jobben, så bør resultatet stå i forhold til innsatsen.
Her kan du lese mer om skanning av bilder og dias. Dette er en gammel men fortsatt aktuell bruksanvisning, opprinnelig laget for et historisk fotoprosjekt.
http://www.venner.fotosamlinga.no/skanning_bruksanv_v2_1.pdf
Hvis du vet hvem som er på bildene eller hva bildene forteller, sørg for å skrive dette inn i selve bildefila eller (nest beste alternativ) i et tekst-dokument som du legger i samme mappe som bildene. I Photoshop kan du legge informasjon inn i bildefila under File -> File info og så legge teksten inn i Description eller Caption. I Adobe Bridge kan du legge inn informasjon rett i bildefilene til flere bilder samtidig. Dette er ikke minst viktig for historisk bruk. (OBS: Noen bildebehandling/sorterings-programmer opererer med såkalte sidecar-filer, der informasjon og bilde kun kobles i din maskin og ikke legges rett inn i selve bildefila)
Hvis du ikke vet noe om innholdet i et bilde, så kan det hende at det på ditt sted finnes grupper på Internett med historisk foto som spesialområde, f eks ei Facebook-gruppe. Du kan få mye verdifull informasjon i slike sosiale grupper. Det finnes selvsagt også mange andre kanaler der du kan legge ut bilder med formål å få informasjon om personer, steder og hendelser. Flickr er ett eksempel.
Hvis du er eller blir mer interessert i fotohistorie, så finnes det en egen forening for dette. Sjekk Norsk fotohistorisk forening: http://nfhf2.wordpress.com/
(c) Harald Harnang
Skiløpertog Bjørnfjell stasjon på Ofotbanen i 1985. Her er høy rød-anorakk-faktor. Dette 35-mm-diaset er digitalisert i en Epson 4870 planskanner med diastopp.
(c) Harald Harnang
Trekkspilleren Art van Damm jazzer sammen med blant andre gitaristen Torgeir Stubø på Grand Hotel i Narvik, ca. tidlig 80-tall. Bildet er skannet fra en sorthvittkopi i en Epson 4870 planskanner.
(c) Harald Harnang
Flyfoto av deler av Narvik ca. 1989. Dette bildet er skannet fra et 6×7 cm dias i en Epson 4870 planskanner.
Den enkleste og billigste måten å digitalisere slides på er vel kanskje å bare ta bilder av slidesene. Altså et fast kamera. Det skulle gå rimelig kjapt:)
Du kan altså enten øke prosentsatsen (doble) eller doble antall dpi.
Håper dette var noenlunde begripelig.
Tror det er ok støvfjerningsmuligheter ja.
Men altså med 1250 dpi - a 5
2500 dpi - a4
5000 dpi - a3
Kan jeg si det slik.
Du snakker om enkel matematikk for å finne ut hvor stor oppløsning en skal bruke. Mulig jeg er noe treg, men kan du forklare det en gang til :)
Det ligger en interessant blog-artikkel om skanning med Reflecta 600. Jeg kan ikke gå god for innholdet, men den ser OK ut: http://enzocontini.wordpress.com/2012/06/12/how-to-scan-n...-reflecta/ (Jeg skal ta med lenke til denne på min egen blog i en artikkel om skanning av dias)
Ellers tilsier vanlig hoderegning at for å få et sluttresultat med en montert dias som tillater trykkekvalitet (dvs A4-format og 300 dpi) at du må skanne i 2500 dpi. Jeg vil imidlertid tippe at du kan printe ut bilder i god kvalitet om du velger en 1250 dpi. Men når du først er i gang, hvorfor ikke gå for det beste. Det blir større filer, men harddiskene koster ikke mye nå for tiden.
Har Reflecta 6000 god støvfjernings-muligheter?
Det er allerede nevnt. For noen år siden var scanning veien å gå. For mange er det nok fremdeles så. Har du imidlertid et moderne kamera med mange MP, et makroobjektiv, lysbord / blits, et duganes stativ, så vil avfotografering nok være noen gode hakk bedre enn å scanne med en flatbordsscanner. Ulempene er at du mangler ripefjernings-software, Digital-ICE. For kopiering av negativer dukker problemer opp både for scanning og avfotografering, nemlig riktig omforming. Scannere er nok allikevel her et godt hakk bedre enn avfotografering. Det bør om ikke lenge dukke opp pluginns / presets for bla Lightroom som tar tak i dette.
Altfor ofte blir slike munnhell brukt som begrunnelse for en mindre god løsning enn hva som er praktisk og/eller økonomisk oppnåelig. Det må jo i hver enkelt sammenheng være den som skal gjøre bruk av resultatet, som i hvert enkelt tilfelle må bestemme hvilket nivå av ytelse og resultat som er tilstrekkelig. Dersom forskjeller mellom ulike løsninger er mulige og dertil relativt enkle å oppdage visuelt, bør dette informeres om og konkretiseres.
Et budskap som konkluderer med at kvalitetskrav som medfører søken etter optimale verktøy for oppgaven er "det godes fiende" kan villede den uerfarne og føre til at suboptimale løsninger velges. Derfor vil jeg oppfordre til å være varsom med slike formuleringer, og heller være mest mulig presis i beskrivelsen av forskjeller. Da kan de det angår treffe sine valg på informert grunnlag og egne kost/nyttevurderinger.
I den forbindelse bør det også tas i betraktning at når det gjelder digitalisering av bilder er det alltid lurt å ha for øye at særlig hvis bildene er innholdsmessig gode vil de realistisk kunne bli brukt i flere fremtidige sammenhenger og gjennom ulike visningsmedier.
Ellers tillater jeg meg altså å bemerke at selv for slik enkelt bruk, ville jeg ikke vært fornøyd med bilder der snøen er rosa. Men å unngå slik handler kanskje like mye om å ha god nok software og bruke den riktig, som kvaliteten på scanneren.
Legg merke til at jeg skriver: "For de aller fleste vil en planskanner av kjent merke i prisklasse fra ca. 2.000 kroner og oppover gjøre en god nok jobb. I prisklasse over 4000 kroner får du en kvalitet som er svært nær det man kunne oppnå med en trommelskanner i millionkroners-klassen."
I dette ligger at mine råd ikke gjelder for alle, og at en planskanner kan gjøre en god nok jobb.
I kost/nytte-perspektiv er jeg på linje med Dagfinn som - liksom meg selv - nok mener at det ideelle kan bli det godes fiende.
Gjorde det selv i fjor, og det tok bare noen kvelder med hele samlingen. Brukte et fullformat kamera med skarp makrolinse. Hadde et lite lysbord, og monterte kamera på et stativ for forstørrelsesappara og brukte tidsutløseren i kameraet ved eksponering.. Det beste var at det bare var å zoome inn på displayet for å stille knivskarpt. Med de store råfilene ble resultatet bra, og det viktigste - jobben ble gjort.
Hadde aldri orket å skanne så mange bilder med min Minolta filmskanner som er meeeget treg.
SES
Mange bilder som ligger i skuffer og skap har en historie å fortelle. Det haster med å få den eldre generasjonen til å fortelle og sette navn til bildene. Ikke bruk energien på å skanne perfekte bilder, det kan gjøres senere. Det viktigste er at man får mangfoldiggjort bildene slik at historien kommer frem. Selv har jeg ca 1500 bilder på Internet, se www.stranna.no.
Selv har jeg en CanonScan 8000F som jeg har benyttet for mange negativer, spesielt 6X6 og det blir aldeles utmerket. Vanlige foto ble tilstrekkelig gode med en HP Photosmart C7280 multifunksjons skriver. På grunn av mage 35mm bilder kjøpte jeg en Plustec film scanner men det er vanskelig å se forskjell på de som er scannet i flatbed og Plustec scanneren.
Jeg savner en egen "avdeling" på Foto.no som omtaler bevaring av historien mere enn på å få frem de fineste nyansene. Flere der ute??
Vennlig Hilsen
Dagfinn Topland
Så ikke som i eksemplene her, har det dog aldri vært.
Artikkelforfatteren skriver:
"Problemet er at de aller fleste har en god miks av dias, negativer og papirkopier. Av denne grunn foreslår jeg at du i stedet ser på planskannerne som et godt alternativ. En god planskanner vil kunne digitalisere både dias, negativer og papirkopier, og den vil kunne ta ulike formater (fra 35-mm til planfilm) og er dermed svært anvendelig. De beste (=dyrere) planskannerne lå kvalitetsmessig de siste årene og konkurrerte med Nikons filmskanner, og det til en brøkdel av prisen. Mange vil påstå at Epson er konge på haugen her, med Canon som en god nummer to. I prinsippet er det ikke flere på pallen. For de aller fleste vil en planskanner av kjent merke i prisklasse fra ca. 2.000 kroner og oppover gjøre en god nok jobb. I prisklasse over 4000 kroner får du en kvalitet som er svært nær det man kunne oppnå med en trommelskanner i millionkroners-klassen."
- Dessverre stemmer ikke dette. Det som er riktig, er at en dyr planskanner er like god som en filmskanner. Problemet med påstandene her er bare at en av de beste planskannerne ikke koster 4000 kroner, men over 150 000 kroner, for eksempel Aztek Plateau. Den ser du her:
http://cresimaging.com/1939.html
En skanner til 4000-6000 kroner, her snakker vi om Epson-modeller som er meget gode til papirkopier, kan overhodet ikke konkurrere med en Nikon LS-50, LS-5000 eller LS-9000. Epson V700 og V750 har aldri konkurrert kvalitetsmessig med de nevnte Nikon-skannerne på noe tidspunkt. Nikons LS-50 kostet vel rundt 5000 kroner, LS-5000 lå på 10-12 000, begge disse var like gode men den dyreste hadde høyere hastighet og mulighet for skanning av magasin og rullefilm samt multipass-skanning.
Både Nikon LS-50 og LS-5000 var og er kvalitetsmessig flere hakk over de to nevnte Epson-skannerne som likevel er utmerket til sitt bruk. Men til skanning av 35mm film når de ikke i det hele tatt ikke opp til de resultatene som kan nås ved bruk av Nikon-skannerne. Dette har jeg sammenliknet direkte, og forskjellen er stor nok til at den kan ses i både mindre kopier på 13x18 og på skjermstørrelse-bilder.
I det hele tatt forundres jeg over at artikkelforfatteren kan påstå at en planskanner til 4000 kroner konkurrerer på kvalitet med dedikerte filmskannere, når dette absolutt ikke medfører riktighet. Trommelskannere til en million har jeg ikke personlig sammenliknet med planskannere til 4000, så den vurderingen skal jeg avstå fra. Imidlertid er jeg helt klar på at forskjellen mellom en Nikon LS-50/LS-5000 og en planskanner av typen Epson V700 eller V750 er veldig tydelig. Mellom disse to kategoriene skannere er det overhodet ingen konkurranse på kvalitet - der er stor klasseforskjell.