Skrevet av Frank HesjedalKan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Fotoutdannelsen min er 1 år på Fana Folkehøyskole og 2 år på Norsk fotofagskole i Trondheim. Etter Fotofagskolen jobbet jeg som boligfotograf i Bergen i ca 1 1/2 år, under denne perioden gjorde jeg også strøjobber for mindre firmaer, noe portretter og noe bryllup. Jeg visste allerede i perioden på Norsk fotofagskole at dokumentar/pressefoto var det jeg ville drive med etter et kurs vi hadde der. Når jeg så dokumentaren "War photographer" som viste hvordan James Nachtwey jobbet kjente jeg i magen at dette var noe jeg ville utforske, bilder av ekte historier uten noen form for regi.
- Under perioden i Bergen som boligfotograf så begynte jeg å oppsøke denne sjangeren. Jeg reiste på egenhånd til G20-møtene i London, Pittsburgh og Toronto og senere i Seoul for å dokumentere demonstrasjonene som skjedde der, det var her jeg fant lidenskapen for denne type fotografi. November 2010 reiste jeg til Seoul for å fotografere G20 møtet der, hele turen i seg selv var mislykket grunnet at det skjedde svært lite i gatene, det var da jeg bestemte meg for å reise videre i Asia. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle fotografere på denne turen, men det endte med at jeg var på reisefot til februar 2012. Kultur, politikk, festivaler, fattigdom, samfunnsproblemer og naturkatastrofer var noe av det jeg dokumenterte på turen.
- Under denne perioden tilbrakte jeg mesteparten av tiden flere steder i Thailand, men også Filippinene, Malaysia, Indonesia, Vietnam og Japan endte opp som destinasjoner hvor jeg tilbrakte en god del tid. Under denne perioden opparbeidet jeg meg kontrakter med flere utenlandske billedbyråer, og flere av de jobber jeg med i dag.
- Etter at jeg kom tilbake til Norge så har jeg dekket det som har noen form for internasjonal interesse i nyhetsbildet. Jeg satt inne i rettsaken mot Breivik i nesten alle 10 ukene, utenom det så har jeg løpt etter politikere, statlige besøk fra utlandet, events som Nobels fredspris og andre saker innen sjangeren. Jeg fotograferer fortsatt bryllup, i dokumentarisk stil selvfølgelig, og noe events. Jeg sier ikke ja til alle typer oppdrag, jeg gjør det jeg føler er mitt felt, ingenting annet.
- Urbane landskapsbilder er også noe jeg liker å gjøre hvis lysforholdene er riktige. Jeg tar bildene kun om natten når det er tåke. Når tåka blander seg med gatelyktene så får man et fantastisk lys. Jeg vil heller ikke ha med mennesker i disse bildene, så det er naturlig at det er enklere å unngå de midt på natta
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Hardtarbeidende dokumentarfotografer, som oppsøker steder der den "normale" mannen i gata ikke ville dratt. Bilder som viser virkeligheten på godt og vondt. Må innrømme at jeg tiltrekkes mer av vonde historier enn gode. Fotografer som oppsøker slike historier har en viktig rolle ved å dokumentere det som skjer, der andre ser bort eller ikke ofrer en tanke.
- Bilder kombinert med musikk er også er sterkt verktøy, det er noe jeg veldig gjerne vil eksprimentere med en gang i fremtiden.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Første tanke er James Nachtwey, men det finnes så mange andre gode fotografer. Hvis jeg skulle anbefalt flere ville jeg nevnt Yuri Kozyrev, Emilio Morenatti, Anthony Kurtz, Dikarka, Ragnar Axelsson og Yvonne Venegas. Det må nevnes at disse er de jeg kommer på i farta, det finnes mange flere som inspirerer meg, det finnes utrolig mange spennende fotografer der ute!
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Min ambisjon er å kunne leve av presse/dokumentarfotografi i utlandet på et senere tidspunkt. Det er et hardt marked, og på flere måter føler jeg at jeg har kommet inn på det verste tidspunktet, nå som tilgangen på bilder er så høy og kvalitetskravene på selve fotografiet synker.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Dette varierer veldig, det kommer an på hva som skjer i Oslo nyhetsmessig, og om jeg får inn oppdrag. Men en ting er helt sikkert, jeg skulle ønske det var mer. Selv burde jeg vel utfordre meg selv mer på å finne historier og fotografere de. Dette var enklere når jeg reiste i Asia, da fant alltid historiene meg.
Hva mener du er et godt fotografi?
- Bilder som jeg ofte stopper opp og ser på, er bilder med godt lys og som har en historie. Gjerne bilder som har blitt etterarbeidet på en god måte. Selv gir jeg så og si aldri i fra meg bilder som ikke er arbeidet med. De skal alltid fikses litt i Lightroom, men med måte. Det er ikke mye som skal til for at bildene blir mer estetisk pene for øye.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Det første som står på lista er Holi festival i India, det ser utrolig spennende ut å fotografere. Har fotografert lignende festivaler og det er utrolig gøy. Det skjer så mye og fotografen får være mer anonym, noe som er en stor fordel. Jeg vil prøve å reise til Asia neste vinter, og inkludere denne festivalen på reisen.
- Ellers så er selve reisen et prosjekt i seg selv, finne nye historier på veien og etablere seg mer i markedet. Konfliktsoner er noe jeg tenker ofte på, og jeg begynner å føle meg "klar" for det, men da må jeg ha et form for nettverk rundt meg. Det dukker nok opp muligheter her etter hvert, å da må jeg vurdere det på det tidspunktet.
- En litt annerledes serie jeg jobber med er urbane landskap i Oslo, disse bildene fotograferer jeg kun når det er tåke mens det er natt, hva dette ender opp med er jeg usikker på.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- Når jeg reiste i Asia jobbet jeg med flere prosjekter over tid, det lengste varte i ca 4 måneder, dvs jeg fotograferte ikke hver dag, men det var spredt utover perioden. For det første så må man bli akseptert av de man fotograferer. I tilfellet med denne historien var det en mann som ble skutt tre ganger i ryggen under opptøyene mellom rødskjortene og militæret i Bangkok 2010. Han endte opp sengeliggende etter dette. Kramper og lammelse var en av konsekvensene. Å fotografere i en slik situasjon krever at de du fotograferer har tillit til deg.
- Det begynte med et besøk i Bangkok hjemme hos familien, jeg hadde en thailandsk vennine som hjalp meg med oversetting av språk. Jeg fortalte de at jeg ville fotografere livet deres over en periode, noe de sa ja til. Etter dette besøkte jeg de gjentatte ganger og fikk ta ganske intime og private bilder av deres liv, noen ganger var jeg der en time, andre dager var jeg der to timer, det varierte veldig. Underveis må man se hva slags bilder man sitter med, hva mangler man? Hva kan gjøres bedre for å vise folk deres egentlig situasjon. Dette er utrolig vanskelig, og innspill fra andre fotografer kan være veldig til hjelp.
- Jeg fikk hjelp av den ene sjefen min i byrået hvor jeg skulle gi bildene, han ga meg nye tanker og ideer som jeg aldri hadde tenkt. Til slutt sitter man med en del materiale, og helst en komplett historie. Selv føler jeg at jeg alltid kan gjøre mer, og at historiene aldri blir komplette. Det siste som gjenstår til en slik historie er en tekst hvor man forteller historien så leser kan forstå hva de ser i bildene. Da lager jeg en hovedtekst, og en mindre tekst til hvert bilde som forklarer det som skjer akkurat der, det er siste brikke i prosjektet.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg er opplært med analogt utstyr. Mitt første kamera var en Hasselblad 503cx som jeg kjøpte når jeg gikk på folkehøyskolen. Det var et år mye inne i mørkerommet hvor jeg lærte masse fra bunn av. Jeg har også brukt endel annet analogt utstyr, G20 møtene som jeg dro på når jeg utforsket dokumentarfoto-sjangeren ble fotografert med Hasselblad Xpan og Leica M7. Når jeg kikker på disse bildene idag så må jeg innrømme at jeg savner det analoge litt, for alt er solgt og nå fotograferer jeg kun digitalt.
- For øyeblikket bruker jeg en Nikon D3s. Favorittobjektivet er en Nikon 35 mm F1,4. Jeg bruker også 70-200 og 16-35, det varierer fra jobb til jobb. Blitz bruker jeg aldri, så det er viktig at objektivene og kamera fungerer godt i dårlige lysforhold.
- Det mange som sier at utstyret ikke er så viktig, men jeg er veldig uenig. At bildene har en kvalitet billedmessig, samt teknisk, mener jeg er viktig. Det finnes utallige situasjoner hvor jeg ikke kunne fotografert og fått de bildene jeg fikk hvis jeg hadde hatt "dårligere" utstyr. Det kan være alt fra situasjoner hvor det regner og jeg er avhengig av at huset tåler vann, eller situasjoner hvor lyset er så dårlig at jeg å skrur opp isoen til 2000 og setter blenderen på 1,4 for å få bildet jeg vil ha, uten at det går på bekostning av billedkvaliteten.
- Når jeg redigerer bruker jeg Lightroom på en fargekalibrert iMac. Før brukte jeg Photoshop, men når jeg oppdaget Lightroom har jeg aldri snudd tilbake.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Med dagens digitale kameraer så står det ikke på kvaliteten, for den er fantastisk, men litt av håndverket har forsvunnet i forhold til det analoge. For meg i mitt yrke må jeg ha digitalt, nettopp fordi jeg ofte må sende bildene samme dag. Det finnes gode og mindre gode sider med det digitale, dessverre så er det slik at nå kan alle ta bilder, dette gjør det vanskligere for fotojournalister å overleve siden tilgangen på bilder er så høy. Hurtighet er ofte viktigere for avisene enn selve kvaliteten på bildene. Dette er en negativ utvikling, og mange fotografer har mistet stillingene sine grunnet dette.
- En god side med det digitale er at man kan ta mye bilder. Når jeg fotograferer står jeg ofte på samme sted og venter på det riktige øyeblikket, da blir det ofte tatt mye bilder, noe jeg kan takke det digitale for. Sjansen for å få blinkskuddet øker. Og så er selvfølgelig alt mye mer lettvint med det digitale, det er en stor fordel.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Bildet er fra flommen som rammet Cagayan De Oro i Filippinene jula 2011. Jeg kom til byen noen dager etter at flommen skjedde, ødeleggelsene var enorme, hundrevis av mennesker var bekreftet døde, enda flere var savnet. Jeg vandret langs elven som hadde steget ca 10 meter i løpet av noen få timer midt på mørke natta da katastrofen skjedde grunnet enorme mengder nedbør. Jeg snakket med folk langs elven, de viste meg husene deres som var totalt tilsølt av gjørme, andre sine hus var knust. Jeg kom til et hus som lå ca 50 meter i fra elven, vannet var på dette tidspunktet forsvunnet ut i havet som lå bare noe kilometer nedover elven. Der sto det en kvinne på verandaen oppe i andre etasje, hun ønsket meg velkommen inn.
- Hun fortalte om natten da alt skjedde, hvordan kaoset brøt ut, i stummende mørke. Huset de bodde i var tre etasjer høyt. Nederste etasje kunne jeg ikke se grunnet store mengder jord, avfall og treverk som hadde kommet ned med elven under flommen og samlet seg rundt huset. Hun fortalte hvordan de måtte klatre opp på taket for å unnslippe vannet. Jeg er usikker på hvor høyt dette var over den normale vannstanden på elven når jeg var der, men jeg vil tippe i underkant av ti meter. Det luktet ille i området, naboer var savnet, de kunne ligge hvor som helst i alt av ruiner. Bildet tok jeg mens vi sto i andre etasje inne i huset i det hun fortalte om hva som hadde skjedd den natten.
- Jeg er litt usikker på hvorfor dette er ett av mine bilder som jeg er mest tilfreds med, men det har nok noe å gjøre med at jeg føler det viser hennes daværende situasjon på en troverdig måte. Det at alt virker så håpløst, og at man er maktesløs ovenfor slike situasjoner. Kvinnen hadde bare noen få år før mistet hjemmet sitt under en naturkatastrofe i USA da hun bodde der. Det var grunnen for at hun flyttet tilbake til Filippinene.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Bildene er fra turene til G20 møtene, samt Asia og noe i fra Norge etter at jeg kom tilbake.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- I begynnelsen da jeg begynte med foto brukte jeg forumet endel for å spørre om tips til alle mulige spørsmål jeg hadde rundt fotografi. Mener å huske at jeg ofte fikk gode svar på mine spørsmål.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Hva med å starte et fotobyrå/billeddatabase i regi av foto.no hvor dere kan selge bilder? Bare en tanke
Alexander Widding jobber blant annet med fotobyrået 4SEE Photographers.
- Fotoutdannelsen min er 1 år på Fana Folkehøyskole og 2 år på Norsk fotofagskole i Trondheim. Etter Fotofagskolen jobbet jeg som boligfotograf i Bergen i ca 1 1/2 år, under denne perioden gjorde jeg også strøjobber for mindre firmaer, noe portretter og noe bryllup. Jeg visste allerede i perioden på Norsk fotofagskole at dokumentar/pressefoto var det jeg ville drive med etter et kurs vi hadde der. Når jeg så dokumentaren "War photographer" som viste hvordan James Nachtwey jobbet kjente jeg i magen at dette var noe jeg ville utforske, bilder av ekte historier uten noen form for regi.
- Under perioden i Bergen som boligfotograf så begynte jeg å oppsøke denne sjangeren. Jeg reiste på egenhånd til G20-møtene i London, Pittsburgh og Toronto og senere i Seoul for å dokumentere demonstrasjonene som skjedde der, det var her jeg fant lidenskapen for denne type fotografi. November 2010 reiste jeg til Seoul for å fotografere G20 møtet der, hele turen i seg selv var mislykket grunnet at det skjedde svært lite i gatene, det var da jeg bestemte meg for å reise videre i Asia. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle fotografere på denne turen, men det endte med at jeg var på reisefot til februar 2012. Kultur, politikk, festivaler, fattigdom, samfunnsproblemer og naturkatastrofer var noe av det jeg dokumenterte på turen.
- Under denne perioden tilbrakte jeg mesteparten av tiden flere steder i Thailand, men også Filippinene, Malaysia, Indonesia, Vietnam og Japan endte opp som destinasjoner hvor jeg tilbrakte en god del tid. Under denne perioden opparbeidet jeg meg kontrakter med flere utenlandske billedbyråer, og flere av de jobber jeg med i dag.
- Etter at jeg kom tilbake til Norge så har jeg dekket det som har noen form for internasjonal interesse i nyhetsbildet. Jeg satt inne i rettsaken mot Breivik i nesten alle 10 ukene, utenom det så har jeg løpt etter politikere, statlige besøk fra utlandet, events som Nobels fredspris og andre saker innen sjangeren. Jeg fotograferer fortsatt bryllup, i dokumentarisk stil selvfølgelig, og noe events. Jeg sier ikke ja til alle typer oppdrag, jeg gjør det jeg føler er mitt felt, ingenting annet.
- Urbane landskapsbilder er også noe jeg liker å gjøre hvis lysforholdene er riktige. Jeg tar bildene kun om natten når det er tåke. Når tåka blander seg med gatelyktene så får man et fantastisk lys. Jeg vil heller ikke ha med mennesker i disse bildene, så det er naturlig at det er enklere å unngå de midt på natta
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Hardtarbeidende dokumentarfotografer, som oppsøker steder der den "normale" mannen i gata ikke ville dratt. Bilder som viser virkeligheten på godt og vondt. Må innrømme at jeg tiltrekkes mer av vonde historier enn gode. Fotografer som oppsøker slike historier har en viktig rolle ved å dokumentere det som skjer, der andre ser bort eller ikke ofrer en tanke.
- Bilder kombinert med musikk er også er sterkt verktøy, det er noe jeg veldig gjerne vil eksprimentere med en gang i fremtiden.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Første tanke er James Nachtwey, men det finnes så mange andre gode fotografer. Hvis jeg skulle anbefalt flere ville jeg nevnt Yuri Kozyrev, Emilio Morenatti, Anthony Kurtz, Dikarka, Ragnar Axelsson og Yvonne Venegas. Det må nevnes at disse er de jeg kommer på i farta, det finnes mange flere som inspirerer meg, det finnes utrolig mange spennende fotografer der ute!
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Min ambisjon er å kunne leve av presse/dokumentarfotografi i utlandet på et senere tidspunkt. Det er et hardt marked, og på flere måter føler jeg at jeg har kommet inn på det verste tidspunktet, nå som tilgangen på bilder er så høy og kvalitetskravene på selve fotografiet synker.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Dette varierer veldig, det kommer an på hva som skjer i Oslo nyhetsmessig, og om jeg får inn oppdrag. Men en ting er helt sikkert, jeg skulle ønske det var mer. Selv burde jeg vel utfordre meg selv mer på å finne historier og fotografere de. Dette var enklere når jeg reiste i Asia, da fant alltid historiene meg.
Hva mener du er et godt fotografi?
- Bilder som jeg ofte stopper opp og ser på, er bilder med godt lys og som har en historie. Gjerne bilder som har blitt etterarbeidet på en god måte. Selv gir jeg så og si aldri i fra meg bilder som ikke er arbeidet med. De skal alltid fikses litt i Lightroom, men med måte. Det er ikke mye som skal til for at bildene blir mer estetisk pene for øye.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Det første som står på lista er Holi festival i India, det ser utrolig spennende ut å fotografere. Har fotografert lignende festivaler og det er utrolig gøy. Det skjer så mye og fotografen får være mer anonym, noe som er en stor fordel. Jeg vil prøve å reise til Asia neste vinter, og inkludere denne festivalen på reisen.
- Ellers så er selve reisen et prosjekt i seg selv, finne nye historier på veien og etablere seg mer i markedet. Konfliktsoner er noe jeg tenker ofte på, og jeg begynner å føle meg "klar" for det, men da må jeg ha et form for nettverk rundt meg. Det dukker nok opp muligheter her etter hvert, å da må jeg vurdere det på det tidspunktet.
- En litt annerledes serie jeg jobber med er urbane landskap i Oslo, disse bildene fotograferer jeg kun når det er tåke mens det er natt, hva dette ender opp med er jeg usikker på.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- Når jeg reiste i Asia jobbet jeg med flere prosjekter over tid, det lengste varte i ca 4 måneder, dvs jeg fotograferte ikke hver dag, men det var spredt utover perioden. For det første så må man bli akseptert av de man fotograferer. I tilfellet med denne historien var det en mann som ble skutt tre ganger i ryggen under opptøyene mellom rødskjortene og militæret i Bangkok 2010. Han endte opp sengeliggende etter dette. Kramper og lammelse var en av konsekvensene. Å fotografere i en slik situasjon krever at de du fotograferer har tillit til deg.
- Det begynte med et besøk i Bangkok hjemme hos familien, jeg hadde en thailandsk vennine som hjalp meg med oversetting av språk. Jeg fortalte de at jeg ville fotografere livet deres over en periode, noe de sa ja til. Etter dette besøkte jeg de gjentatte ganger og fikk ta ganske intime og private bilder av deres liv, noen ganger var jeg der en time, andre dager var jeg der to timer, det varierte veldig. Underveis må man se hva slags bilder man sitter med, hva mangler man? Hva kan gjøres bedre for å vise folk deres egentlig situasjon. Dette er utrolig vanskelig, og innspill fra andre fotografer kan være veldig til hjelp.
- Jeg fikk hjelp av den ene sjefen min i byrået hvor jeg skulle gi bildene, han ga meg nye tanker og ideer som jeg aldri hadde tenkt. Til slutt sitter man med en del materiale, og helst en komplett historie. Selv føler jeg at jeg alltid kan gjøre mer, og at historiene aldri blir komplette. Det siste som gjenstår til en slik historie er en tekst hvor man forteller historien så leser kan forstå hva de ser i bildene. Da lager jeg en hovedtekst, og en mindre tekst til hvert bilde som forklarer det som skjer akkurat der, det er siste brikke i prosjektet.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg er opplært med analogt utstyr. Mitt første kamera var en Hasselblad 503cx som jeg kjøpte når jeg gikk på folkehøyskolen. Det var et år mye inne i mørkerommet hvor jeg lærte masse fra bunn av. Jeg har også brukt endel annet analogt utstyr, G20 møtene som jeg dro på når jeg utforsket dokumentarfoto-sjangeren ble fotografert med Hasselblad Xpan og Leica M7. Når jeg kikker på disse bildene idag så må jeg innrømme at jeg savner det analoge litt, for alt er solgt og nå fotograferer jeg kun digitalt.
- For øyeblikket bruker jeg en Nikon D3s. Favorittobjektivet er en Nikon 35 mm F1,4. Jeg bruker også 70-200 og 16-35, det varierer fra jobb til jobb. Blitz bruker jeg aldri, så det er viktig at objektivene og kamera fungerer godt i dårlige lysforhold.
- Det mange som sier at utstyret ikke er så viktig, men jeg er veldig uenig. At bildene har en kvalitet billedmessig, samt teknisk, mener jeg er viktig. Det finnes utallige situasjoner hvor jeg ikke kunne fotografert og fått de bildene jeg fikk hvis jeg hadde hatt "dårligere" utstyr. Det kan være alt fra situasjoner hvor det regner og jeg er avhengig av at huset tåler vann, eller situasjoner hvor lyset er så dårlig at jeg å skrur opp isoen til 2000 og setter blenderen på 1,4 for å få bildet jeg vil ha, uten at det går på bekostning av billedkvaliteten.
- Når jeg redigerer bruker jeg Lightroom på en fargekalibrert iMac. Før brukte jeg Photoshop, men når jeg oppdaget Lightroom har jeg aldri snudd tilbake.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Med dagens digitale kameraer så står det ikke på kvaliteten, for den er fantastisk, men litt av håndverket har forsvunnet i forhold til det analoge. For meg i mitt yrke må jeg ha digitalt, nettopp fordi jeg ofte må sende bildene samme dag. Det finnes gode og mindre gode sider med det digitale, dessverre så er det slik at nå kan alle ta bilder, dette gjør det vanskligere for fotojournalister å overleve siden tilgangen på bilder er så høy. Hurtighet er ofte viktigere for avisene enn selve kvaliteten på bildene. Dette er en negativ utvikling, og mange fotografer har mistet stillingene sine grunnet dette.
- En god side med det digitale er at man kan ta mye bilder. Når jeg fotograferer står jeg ofte på samme sted og venter på det riktige øyeblikket, da blir det ofte tatt mye bilder, noe jeg kan takke det digitale for. Sjansen for å få blinkskuddet øker. Og så er selvfølgelig alt mye mer lettvint med det digitale, det er en stor fordel.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Bildet er fra flommen som rammet Cagayan De Oro i Filippinene jula 2011. Jeg kom til byen noen dager etter at flommen skjedde, ødeleggelsene var enorme, hundrevis av mennesker var bekreftet døde, enda flere var savnet. Jeg vandret langs elven som hadde steget ca 10 meter i løpet av noen få timer midt på mørke natta da katastrofen skjedde grunnet enorme mengder nedbør. Jeg snakket med folk langs elven, de viste meg husene deres som var totalt tilsølt av gjørme, andre sine hus var knust. Jeg kom til et hus som lå ca 50 meter i fra elven, vannet var på dette tidspunktet forsvunnet ut i havet som lå bare noe kilometer nedover elven. Der sto det en kvinne på verandaen oppe i andre etasje, hun ønsket meg velkommen inn.
- Hun fortalte om natten da alt skjedde, hvordan kaoset brøt ut, i stummende mørke. Huset de bodde i var tre etasjer høyt. Nederste etasje kunne jeg ikke se grunnet store mengder jord, avfall og treverk som hadde kommet ned med elven under flommen og samlet seg rundt huset. Hun fortalte hvordan de måtte klatre opp på taket for å unnslippe vannet. Jeg er usikker på hvor høyt dette var over den normale vannstanden på elven når jeg var der, men jeg vil tippe i underkant av ti meter. Det luktet ille i området, naboer var savnet, de kunne ligge hvor som helst i alt av ruiner. Bildet tok jeg mens vi sto i andre etasje inne i huset i det hun fortalte om hva som hadde skjedd den natten.
- Jeg er litt usikker på hvorfor dette er ett av mine bilder som jeg er mest tilfreds med, men det har nok noe å gjøre med at jeg føler det viser hennes daværende situasjon på en troverdig måte. Det at alt virker så håpløst, og at man er maktesløs ovenfor slike situasjoner. Kvinnen hadde bare noen få år før mistet hjemmet sitt under en naturkatastrofe i USA da hun bodde der. Det var grunnen for at hun flyttet tilbake til Filippinene.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Bildene er fra turene til G20 møtene, samt Asia og noe i fra Norge etter at jeg kom tilbake.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- I begynnelsen da jeg begynte med foto brukte jeg forumet endel for å spørre om tips til alle mulige spørsmål jeg hadde rundt fotografi. Mener å huske at jeg ofte fikk gode svar på mine spørsmål.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Hva med å starte et fotobyrå/billeddatabase i regi av foto.no hvor dere kan selge bilder? Bare en tanke
Alexander Widding jobber blant annet med fotobyrået 4SEE Photographers.
G20 demonstrasjon Pittsburgh
Alexander Widding
G20 demonstrasjon Pittsburgh
Alexander Widding
G20 demonstrasjon Toronto
Alexander Widding
Landskap av ødeleggelser etter vulkanutbrudd ved Merapi i Indonesia 2010
Alexander Widding
Landskap av ødeleggelser etter vulkanutbrudd ved Merapi i Indonesia 2010
Alexander Widding
Fra fotorepotasje av Lahu stammefolk bosatt i en slum i Chiang Mai, Thailand
Alexander Widding
Fra fotorepotasje av Lahu stammefolk bosatt i en slum i Chiang Mai, Thailand
Alexander Widding
Phuket vegetarian festival i Phuket, Thailand
Alexander Widding
Phuket vegetarian festival i Phuket, Thailand
Alexander Widding
Fra flommen som herjet Thailand i 2011, bildet er fotografert nord i Bangkok
Alexander Widding
Fra flommen som skjedde i Cagayan De Oro, Filippinene, jula 2011.
Alexander Widding
Bildet som Alexander snakker om i teksten når han beskriver et spesielt bilde
Fra flommen som skjedde i Iligan City, Filippinene, jula 2011
Alexander Widding
Dette er et av bildene fra historien om mannen ble skutt tre ganger i ryggen under opptøyene i Bangkok 2010
Alexander Widding
Demonstrasjon utenfor Stortinget mens den siste konflikten pågikk i Gaza
Alexander Widding
Brukere: