Skrevet av Morten WendelFor snart åtte år siden vakte Nikon D3 oppsikt med muligheten til å fotografere håndholdt ved høy ISO i vanlig gatebelysning, med høyst brukbare resultater. Den gangen var alternativet for Nikon-brukere en D3X – hvis man absolutt ville ha høyere oppløsning. Men hva i all verden skulle man med 24 megapiksler?
Siden den gangen har det skjedd en stille revolusjon når det gjelder lysfølsomhet og støybehandling, og i dag er for eksempel ISO 3200 noe de fleste kameraer takler uten problemer, med relativt god skarphet, ikke altfor blasse farger, brukbar dynamikk og lite støy. Vi har også fått bildebrikker med langt høyere oppløsning uten at det har gått for mye utover egenskapene ved svakt lys. Likevel er spørsmålet om man egentlig trenger 24 (eller 36) megapiksler fortsatt relevant.
Ekstrem lysfølsomhet
Hittil har Nikon D4, Df og selvfølgelig D4S vært nattens ubestridte mestere, men dette er litt sære (Df) og/eller veldig dyre og ikke minst tunge kameraer for proffbruk. Sony har valgt en annen tilnærming med sin A7S, som er det foreløpig siste tilskuddet i denne serien. Det er heller ikke spesielt billig, men overkommelig for mange entusiaster og relativt rimelig for profesjonelle brukere.
For å friske på hukommelsen så lanserte Sony det første Alpha 7-kameraet i januar 2014. Det var et speilløst systemkamera med Sony E-fatning og fullformat bildebrikke på 24 megapiksler i et kompakt og letthåndterlig hus. A7R fikk 36 megapiksler – og så tok Sony en litt overraskende vending med A7S. Det fikk nemlig ”bare” 12 megapiksler.
Det virker umiddelbart som et skritt tilbake og er det samme som på den nevnte Nikon D3, som også hadde fullformatbrikke, og det åpner for interessante sammenligninger. Egenskapene ved svakt lys er nemlig uendelig mye bedre på A7S. I praksis betyr det at man knapt trenger lys i det hele tatt for å få fullt brukbare resultater, og i visse tilfeller opplever man faktisk at kameraet «ser» bedre i mørket enn fotografen. Det er selvfølgelig en del (ganske mye) støy ved de høyeste ISO-innstillingene, men den er kontrollert og opptrer på en måte som kan fungere fint for eksempel innendørs eller til litt røffe urbane miljøer. Også dynamikken er forbløffende god. Les gjerne hva dxomark skriver om bildebrikken i A7S: tinyurl.com/ng5w6y3
Vi har etter hvert blitt bortskjemt med veldig mange megapiksler, men det har sin pris. Svært høy oppløsning gjør er at hver piksel blir mindre, og det går utover lysfølsomheten – selv om teknologien og støybehandlingen stadig blir bedre. Alt er som kjent relativt. 24, 36 eller sågar 50 megapiksler er praktfullt hvis du alltid jobber med godt lys, har et kraftverk av en datamaskin, stor harddisk og skal lage enorme utskrifter, men de fleste klarer seg med langt mindre.
Færre lysfølsomme punkter på en gitt flate gir nødvendigvis mulighet for større bildepunkter. Og jo større disse er, desto mer lys fanger de. Det gir bedre signal-støyforhold, og derfor mindre støy ved en gitt ISO-verdi. Fordelene er flere; behovet for blits og stativ blir mindre, og bildefilene blir mye mindre. Det hjelper godt på arbeidsflyten og reduserer behovet for harddiskplass.
En annen viktig ting ved et så lysfølsomt kamera som dette, er autofokusfunksjonen ved svakt lys. Ifølge Sony går den til -4EV, og i praksis fungerer den også raskt, presist og uten å nøle eller jage frem og tilbake på jakt etter et fokuspunkt. Det er imponerende.
4k video
I dag må et kamera i denne klassen levere gode videoopptak, og det gjør A7S så til de grader. Kameraet skal være verdens første som utnytter hele bildebrikken til videoopptak og bruker data fra samtlige bildepunkter, uten å beskjære bildet eller droppe linjer. Vi skal ikke gå nærmere inn på videofunksjonaliteten her, utover å nevne at 4k kun leveres via HDMI-utgangen, og altså ikke til kameraets eget minnekort. Man kan imidlertid lagre video i full HD til minnekortet (SD). Uansett leverer A7S profesjonelle ytelser med særdeles god følsomhet i svakt lyst, også som videokamera.
Kompakt og brukervennlig
En god optisk søker er vanskelig å slå, men Sonys elektroniske søker er ikke noe dårlig alternativ. Den er lynrask, skarp og lyssterk, og det er vanskelig å tenke seg situasjoner der den ikke er god nok. Ved svakt lys fungerer kameraet nesten som en nattkikkert, og man ser ting man knapt ser med det blotte øyet. Nesten magisk. Vil man heller bruke den vippbare skjermen, gjør også den jobben uten anmerkning. Kameraet kan arbeide fullstendig lydløst, og dermed er det også særdeles diskré når det er ønskelig.
Også ergonomien er god, selv om nettopp dette er det punktet hvor et kompakt systemkamera ikke helt kan måle seg med de beste speilreflekskameraene. I hvert fall i et par mannfolknever av normal størrelse, vil man gjerne ha litt mer å ta i og litt større avstand mellom knapper og hjul. Langt på vei er likevel dette et spørsmål om tilvenning, og ikke noe som trekker alvorlig ned. Etter vår mening mer enn oppveier et lettere og mer kompakt kamera eventuelle ergonomiske fordeler ved et fullvoksent speilreflekskamera.
Antall bilder per sekund kan derimot ikke måle seg med et bedre speilreflekskamera. Høyeste hastighet er på fem bilder i sekundet, og det blir litt pinglete, særlig med tanke på at det ikke er noen speilmekanisme som skal holde følge og at datamengden som skal behandles ikke er urimelig stor. Man skulle tro at høy opptakshastighet var én av fordelene ved den relativt lave oppløsningen.
Konklusjon
Sony A7S føles bunnsolid og er forbilledlig enkelt i bruk. Selv om man kommer fra et annet kamerasystem som kanskje sitter i fingrene etter årelang bruk, tar det ikke mange minuttene før man har full oversikt over menyer, knapper og hjul – uten å måtte lese bruksanvisningen.
Konkurransen blant speilløse systemkameraer blir stadig hardere, og både Fujifilm og Olympus leverer kameraer med svært høye ytelser og hver sine fortrinn til en lavere pris. Man skal også huske på at mindre bildebrikker betyr lettere og mer kompakte objektiver, men Sony har etter vår mening tatt et par grep som gir konkurransefortrinn:
De er alene om et speilløst systemkamera med fullformatbrikke, og i stedet for å låse seg til én oppløsning, lar de kjøperen velge det kameraet som har det mest hensiktsmessige antall megapiksler. 24 megapiksler, som i A7 eller den nye A7II, er et fint kompromiss som vil passe de fleste. A7R med sine 36 megapiksler, er for den som trenger spesielt høy oppløsning, for eksempel til studio- eller landskapsfotografering – og prioriterer du video og/eller stillbilder med ekstremt god lysfølsomhet, finnes altså A7S. En profesjonell fotograf med varierte arbeidsoppgaver kan kjøpe to hus, for eksempel A7R og A7S, for å kunne løse flere oppgaver, med ett sett objektiver og annet tilbehør. Prisen er høyere enn for de nærmeste konkurrentene, men det rettferdiggjøres etter vår mening av fullformatbrikken og de fine egenskapene ved svakt lys – enten man jobber med stillbilder eller video.
Tekniske spesifikasjoner:
http://tinyurl.com/pa6ye2s
Karakter:
5/6
Pris og tilgjengelighet:
Sony A7S er i salg nå og har for tiden en utsalgspris på ca. 19 700 kroner (kun hus) i de største norske nettbutikkene.
Siden den gangen har det skjedd en stille revolusjon når det gjelder lysfølsomhet og støybehandling, og i dag er for eksempel ISO 3200 noe de fleste kameraer takler uten problemer, med relativt god skarphet, ikke altfor blasse farger, brukbar dynamikk og lite støy. Vi har også fått bildebrikker med langt høyere oppløsning uten at det har gått for mye utover egenskapene ved svakt lys. Likevel er spørsmålet om man egentlig trenger 24 (eller 36) megapiksler fortsatt relevant.
Ekstrem lysfølsomhet
Hittil har Nikon D4, Df og selvfølgelig D4S vært nattens ubestridte mestere, men dette er litt sære (Df) og/eller veldig dyre og ikke minst tunge kameraer for proffbruk. Sony har valgt en annen tilnærming med sin A7S, som er det foreløpig siste tilskuddet i denne serien. Det er heller ikke spesielt billig, men overkommelig for mange entusiaster og relativt rimelig for profesjonelle brukere.
For å friske på hukommelsen så lanserte Sony det første Alpha 7-kameraet i januar 2014. Det var et speilløst systemkamera med Sony E-fatning og fullformat bildebrikke på 24 megapiksler i et kompakt og letthåndterlig hus. A7R fikk 36 megapiksler – og så tok Sony en litt overraskende vending med A7S. Det fikk nemlig ”bare” 12 megapiksler.
Det virker umiddelbart som et skritt tilbake og er det samme som på den nevnte Nikon D3, som også hadde fullformatbrikke, og det åpner for interessante sammenligninger. Egenskapene ved svakt lys er nemlig uendelig mye bedre på A7S. I praksis betyr det at man knapt trenger lys i det hele tatt for å få fullt brukbare resultater, og i visse tilfeller opplever man faktisk at kameraet «ser» bedre i mørket enn fotografen. Det er selvfølgelig en del (ganske mye) støy ved de høyeste ISO-innstillingene, men den er kontrollert og opptrer på en måte som kan fungere fint for eksempel innendørs eller til litt røffe urbane miljøer. Også dynamikken er forbløffende god. Les gjerne hva dxomark skriver om bildebrikken i A7S: tinyurl.com/ng5w6y3
Vi har etter hvert blitt bortskjemt med veldig mange megapiksler, men det har sin pris. Svært høy oppløsning gjør er at hver piksel blir mindre, og det går utover lysfølsomheten – selv om teknologien og støybehandlingen stadig blir bedre. Alt er som kjent relativt. 24, 36 eller sågar 50 megapiksler er praktfullt hvis du alltid jobber med godt lys, har et kraftverk av en datamaskin, stor harddisk og skal lage enorme utskrifter, men de fleste klarer seg med langt mindre.
Færre lysfølsomme punkter på en gitt flate gir nødvendigvis mulighet for større bildepunkter. Og jo større disse er, desto mer lys fanger de. Det gir bedre signal-støyforhold, og derfor mindre støy ved en gitt ISO-verdi. Fordelene er flere; behovet for blits og stativ blir mindre, og bildefilene blir mye mindre. Det hjelper godt på arbeidsflyten og reduserer behovet for harddiskplass.
En annen viktig ting ved et så lysfølsomt kamera som dette, er autofokusfunksjonen ved svakt lys. Ifølge Sony går den til -4EV, og i praksis fungerer den også raskt, presist og uten å nøle eller jage frem og tilbake på jakt etter et fokuspunkt. Det er imponerende.
4k video
I dag må et kamera i denne klassen levere gode videoopptak, og det gjør A7S så til de grader. Kameraet skal være verdens første som utnytter hele bildebrikken til videoopptak og bruker data fra samtlige bildepunkter, uten å beskjære bildet eller droppe linjer. Vi skal ikke gå nærmere inn på videofunksjonaliteten her, utover å nevne at 4k kun leveres via HDMI-utgangen, og altså ikke til kameraets eget minnekort. Man kan imidlertid lagre video i full HD til minnekortet (SD). Uansett leverer A7S profesjonelle ytelser med særdeles god følsomhet i svakt lyst, også som videokamera.
Kompakt og brukervennlig
En god optisk søker er vanskelig å slå, men Sonys elektroniske søker er ikke noe dårlig alternativ. Den er lynrask, skarp og lyssterk, og det er vanskelig å tenke seg situasjoner der den ikke er god nok. Ved svakt lys fungerer kameraet nesten som en nattkikkert, og man ser ting man knapt ser med det blotte øyet. Nesten magisk. Vil man heller bruke den vippbare skjermen, gjør også den jobben uten anmerkning. Kameraet kan arbeide fullstendig lydløst, og dermed er det også særdeles diskré når det er ønskelig.
Også ergonomien er god, selv om nettopp dette er det punktet hvor et kompakt systemkamera ikke helt kan måle seg med de beste speilreflekskameraene. I hvert fall i et par mannfolknever av normal størrelse, vil man gjerne ha litt mer å ta i og litt større avstand mellom knapper og hjul. Langt på vei er likevel dette et spørsmål om tilvenning, og ikke noe som trekker alvorlig ned. Etter vår mening mer enn oppveier et lettere og mer kompakt kamera eventuelle ergonomiske fordeler ved et fullvoksent speilreflekskamera.
Antall bilder per sekund kan derimot ikke måle seg med et bedre speilreflekskamera. Høyeste hastighet er på fem bilder i sekundet, og det blir litt pinglete, særlig med tanke på at det ikke er noen speilmekanisme som skal holde følge og at datamengden som skal behandles ikke er urimelig stor. Man skulle tro at høy opptakshastighet var én av fordelene ved den relativt lave oppløsningen.
Konklusjon
Sony A7S føles bunnsolid og er forbilledlig enkelt i bruk. Selv om man kommer fra et annet kamerasystem som kanskje sitter i fingrene etter årelang bruk, tar det ikke mange minuttene før man har full oversikt over menyer, knapper og hjul – uten å måtte lese bruksanvisningen.
Konkurransen blant speilløse systemkameraer blir stadig hardere, og både Fujifilm og Olympus leverer kameraer med svært høye ytelser og hver sine fortrinn til en lavere pris. Man skal også huske på at mindre bildebrikker betyr lettere og mer kompakte objektiver, men Sony har etter vår mening tatt et par grep som gir konkurransefortrinn:
De er alene om et speilløst systemkamera med fullformatbrikke, og i stedet for å låse seg til én oppløsning, lar de kjøperen velge det kameraet som har det mest hensiktsmessige antall megapiksler. 24 megapiksler, som i A7 eller den nye A7II, er et fint kompromiss som vil passe de fleste. A7R med sine 36 megapiksler, er for den som trenger spesielt høy oppløsning, for eksempel til studio- eller landskapsfotografering – og prioriterer du video og/eller stillbilder med ekstremt god lysfølsomhet, finnes altså A7S. En profesjonell fotograf med varierte arbeidsoppgaver kan kjøpe to hus, for eksempel A7R og A7S, for å kunne løse flere oppgaver, med ett sett objektiver og annet tilbehør. Prisen er høyere enn for de nærmeste konkurrentene, men det rettferdiggjøres etter vår mening av fullformatbrikken og de fine egenskapene ved svakt lys – enten man jobber med stillbilder eller video.
Tekniske spesifikasjoner:
http://tinyurl.com/pa6ye2s
Karakter:
5/6
Pris og tilgjengelighet:
Sony A7S er i salg nå og har for tiden en utsalgspris på ca. 19 700 kroner (kun hus) i de største norske nettbutikkene.
Sony
Sony
M. Wendel
Interiør fra katedralen i Ypres, ISO 12800
M. Wendel
Middelkerke, ISO32000
M. Wendel
Middelkerke, ISO102400
M. Wendel
Ducati, ISO200