NUDES

Hei Kristin.

For å ta det første først. Likestilling skal gjelde, men en utstilling er ikke talende for situasjonen i hele landet. Det er bare det jeg prøver å si. Jeg tror ikke man kommer noen vei med å ta dette til likestillingsombudet, og jeg tror heller ikke det er lurt å prøve. Å bruke myndigheter og paragrafer på kunst vil få uheldige følger for kunst senere. Vi hadde tidligere i år debatten om teaterstykket som viste huset til justisministeren, og det fikk kritikk av statsministeren "for å gjøre det vanskelig å være politiker". Sånt synes jeg er et overgrep mot kunsten, da det absolutt ikke er myndigheter som skal styre hva som er bra og dårlig kunst. Det er uhyre viktig at kunsten har frie tøyler, og så får man like den eller mislike den, og heller ta debatten.

Jeg synes det er veldig skummelt når du sier at "Det er definitivt på tide å slå ned på alle overtrampene mot vårt samfunns verdier, som likeVERD og likeSTILLING". Jeg er helt enig i at vi må kjempe for de verdiene. Men hvis man skal ramme kunsten hvis den forfekter et syn som ikke er i tråd med "vårt samfunns verdier" (Hva nå det måtte være), så kan et samfunn fort stagnere. Ibsen brukte kunst for å formidle noe som den gang ikke var samfunnets verdier. Burde han vært sensurert? I homokampen ble det brukt kunst for å formidle synspunkter som den gang ikke var samfunnets verdier. Poenget mitt er at det blir farlig det øyeblikket vi stenger for andre synspunkter enn "vårt samfunns verdier". I Polen driver de med det nå ved å foreslå forbud mot seksualundervisning, for eksempel. Det får ikke blitt bra. Vi må enten åpne for (nesten) alle ytringer, og heller diskutere dem, heller enn å skulle "slå ned på dem". Plutselig en dag er det dine og mine verdier det blir slått ned på og da er det ikke så gøy lengre.

Jeg er helt enig med deg at "Utstillingen problematiserer og drøfter ikke det nedverdigende kvinnesynet, og tilfører dermed ikke spørsmålet noe som helst av verdi". Samtidig begynner jo denne debatten mellom oss å likne på noe, synes jeg. Når du trekker fram "Fotomiljøets mange godt voksen menn" og deres vern, er vi inne på noe viktig, og selv om utstillingen ikke tok opp det, er det en debatt norsk fotomiljø absolutt bør ta. Kanskje jeg prøve å lage en sak på det. Det er i så fall et resultat av utstillingen og dine reaksjoner på den.

Takk for ordentlig svar, Erik Faarlund.

Det problematiske i ditt svar, er at du tilsynelatende mener at likestilling ikke gjelder når "en håndfull mennesker som arrangerer en utstilling" tilsidesetter den.

Det kunne være interessant å be om en vurdering fra Likestillingsombudet, fordi jeg, som svært mange andre, reagerer på den krenkende fremstillingen av kvinner.

Denne utstillingen appellerer ikke til annet enn (primært menns) laveste instinkter, og den legitimerer holdninger som i mange fotomiljøer har fått ødelegge for rekruttering av yngre krefter:

Et skammelig kvinnesyn. Et kvinnesyn som reduserer kvinners verdi til deres utseende, og hvordan de er foran kamera.

Disse miljøene er primært drevet av menn som gjerne omtaler seg som middelaldrende, hvilket stort sett er en underdrivelse.

Utstillingen problematiserer og drøfter ikke det nedverdigende kvinnesynet, og tilfører dermed ikke spørsmålet noe som helst av verdi.

Den er like ekkel som tidligere redaktør i bladet Fotografi presenterte seg, da han satt under bildet av en pupp, og lo i beste Beavis & Butthead-stil at han likte å se på pupper. Det var bladets 50-årsjubileum - i manges ører og øyne en sorgens dag.

(Det var også da vi forsto hvorfor ingen unge søker seg til disse etablerte fotomijøene, og hvorfor de få dyktige kvinnene ikke er aktive i de samme.)

Det er definitivt på tide å slå ned på alle overtrampene mot vårt samfunns verdier, som likeVERD og likeSTILLING, som fotomiljøets mange godt voksne menn mener at akkurat de skal ha et spesielt vern mot.

Jeg tegner nakne (primært) kvinner hver uke, men det kunne aldri falle meg inn å presentere verken modellene eller arbeidene som her. Jeg mener at jeg lager kunst, altså, så etter manges oppfatning kunne jeg godt valgt en klikkvennlig løsning, og fått likes og salg fra holdningsløse.

Jeg håper vi alle kan være enige om å ta avstand fra slike presentasjoner av kvinner for fremtiden.

Denne utstillingen fremstår som heller pinlig, særlig når man ser på fotografenes alder og kjønn, og omtalen ...

Kristin.
Jeg har ikke tillagt deg en eneste egenskap, følelse eller mening. Det er det du som gjør. Jeg blir ikke krenka, men synes det er en litt usaklig debatteknikk.

Men la oss legge det til side, så skal jeg forsøke å svare på det du spør om:

Jeg har gjentatte ganger sagt at hva en håndfull mennesker som arrangerer en utstilling har for kvinnesyn ikke kan være talende for likestillingen i Norge. Uansett hvor langt likestillingen kommer, vil det finnes 5 mennesker som kan lage en utstilling uten å tenke på kjønnsbalanse, seksuell fokus og annet som de nok burde ha tenkt på.

Når folk reagerer negativt på dette. Ser jeg på disse reaksjonene som en positiv ting. De er et tegn på at folk ikke uten videre aksepterer de gamle stereotypiene og innlærte holdningene samfunnet tidligere sto for, og det er et tegn på at likestillingen og kjønnsbevisstheten har kommet langt.

Så spør du "Mener Faarlund at det er greit å eksponere kvinner slik, og at det er dette norsk fotomiljø sprer som en form for "kunst"? "

Her er jeg ikke helt med på premissene. Det er ikke det det norske fotomiljøet som gjør dette, men noen på ett galleri. Alle vi i norsk fotomiljø kan ikke holdes ansvarlig, og slett ikke hele Norge, slik jeg oppfatter at du mener.

Så er det slik at kunst trenger ikke være politisk korrekt. Kunst kan fremme helt avskyelige holdninger. Skal vi da stanse den eller sensurere den? Det er uhyre viktig for kunsten og for ytringsfriheten at kunsten kan vise noe annet enn det etablerte og stille sprøsmål ved det vi oppfatter som riktig eller galt.

Det betyr ikke at jeg er enig i det verken denne utstillingen formidler eller all annen kunst, men jeg er veldig hard på at kunstnere skal få lov til å uttrykke seg. Jeg er like hard på at man ikke dermed skal godta budskapet, men skape debatt om det, slik vi har gjort nå.

Jeg noterer meg at Erik Faarlund synes det er ubehagelig å møte egne debatteknikker, og trer inn i en slags konkurranse om "krenka".
Den må han gjerne vinne. Han blie vel krenka av det og.

Det som er viktig for meg, er at han ikke har klart å forsvare sitt innledende, som han over hodet ikke kommenterer eller utdyper:

"Men jeg tror ikke det er et symptom på at likestillingen har kommet kort i Norge. Jeg tror kanskje heller motsatt."

Hadde vært fint med en utdyping av dette.

"Nettopp det at det har kommet såpass mange reaksjoner på utstillingen tyder på at likestillingen har kommet ganske langt. Dette er ikke noe vi forventer i 2019 og det reageres det på."

Mener Faarlund at det er greit å eksponere kvinner slik, og at det er dette norsk fotomiljø sprer som en form for "kunst"?

"Det er heller ikke slik at en enkelt utstilling kan være talende for likestillingssituasjonen i hele landet."

Så Faarlund mener at utstillingen Kongo-landsbyen* i 2014 var ok, siden den krenket folk og skapte kontrovers? Alt er vel greit i kunstens navn?

Hva med Der Sturmer, som tidvis holdt høyt kunstnerisk nivå?

* http://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2014/05/...k-in-2014/

Nå tar det vel litt av her.

Jeg har vel omtrent aldri møtt nedlatenhet som " ta en prat med likestillingsombudet om ditt kjønnssyn", når det eneste du vet om mitt kjønnsyn er at jeg ikke mener at et gammeldags kjønnsyn hos en håndfull personer som har satt opp en utstilling kan være talende for likestilingens posisjon i Norge.

Jeg har aldri forsvart dem som har satt opp utstillingen og jeg har aldri forsvart kjønnsynet deres.

Det jeg sier er at det er kunstens oppgave å provosere. Det øyeblikke kunst ikke lenger provoserer noen, har den vel i praksis mistet sin makt og innflytelse. Det betyr ikke at jeg forsvarer budskapet, verken her eller i annen kunst som provoserer.

Når det gjelder 68-ere er det kanskje flere her som bør sjekke historieboka.

Kjære Erik,
jeg tror du bør lese din historie igjen. Først påstår du at det faktum at noen reagerer på en håpløst utdatert holdning til kjønn og stereotypier, betyr at utstillingen har truffet.

Så påstår du at ingen hadde reagert for femti år siden. Vet du hva som kjennetegnet 68-erne?

Forøvrig liker jeg å bli belært som i ditt avsluttende:
"Tenk om det ikke er dårlig skjønn. Tenk om det er gjort bevisst for å framprovosere nettopp de reaksjonene som nå kommer, for å vise at nordmenn ikke aksepterer slikt uten videre?"

Det er sjelden jeg opplever en slik patriarkalsk nedlatenhet. Trodde jeg endelig var blitt for gammel, og der var du! :D

Seriøst, sjekk historieboken din, og ta en prat med likestillingsombudet om ditt kjønnssyn.
(Eller be om å få tilbake skolepengene, om du ikke viser et svært gammelt bilde av deg selv, er du for ung til å ha stivnet i disse gubbefaktorene.)

Hei Kristin.
Bak denne utstillingen står noen ganske få personer. Å dømme hele likestillingskampen i Norge basert på hva denne håndfullen med mennesker gjør, synes jeg blir veldig feil.

I og med at det er mange som har reagert på, og uttalt seg negativt om utstillingen på grunn av kjønnsbalanse og -fokus, synes jeg det er et tegn på at likestillingen har kommet ganske langt. For 50 år siden hadde ingen reagert på dette over hodet.

Det er ikke et tegn på dårlig likestilling at det finnes en slik utstillning. Det hadde vært et tegn dersom alle hadde syntes den var ok.

Kall det gjerne dårlig utvist skjønn. Men det er dårlig skjønn fra enkeltpersoner. Det er ikke du og jeg og alle andre som ikke forstår.

Tenk om det ikke er dårlig skjønn. Tenk om det er gjort bevisst for å framprovosere nettopp de reaksjonene som nå kommer, for å vise at nordmenn ikke aksepterer slikt uten videre?

Hva begrunner du din påstand om at engasjement alene, og manglende imponerthet over "verdens vakreste kvinner" i avkledt utgave IKKE er et symptom på at likestillingen har kommet (til) kort i Norge, Erik Faarlund?

At man reagerer, bekrefter ikke annet enn at det - som i dette tilfellet - er utvist ufattelig dårlig skjønn.

Du bekrefter jo det selv:

"(Utstillingen) har vel veldig tydelig kjønnsmessig slagside, og er kanskje mer seksuell enn akt-fotografier vanligvis er."

Det er kunstens oppgave å engasjere, og det har helt klart denne utstillingen gjort. Det er bra.
Den har vel veldig tydelig kjønnsmessig slagside, og er kanskje mer seksuell enn akt-fotografier vanligvis er.

Men jeg tror ikke det er et symptom på at likestillingen har kommet kort i Norge. Jeg tror kanskje heller motsatt. Nettopp det at det har kommet såpass mange reaksjoner på utstillingen tyder på at likestillingen har kommet ganske langt. Dette er ikke noe vi forventer i 2019 og det reageres det på.

Det er heller ikke slik at en enkelt utstilling kan være talende for likestillingssituasjonen i hele landet.

Sier meg enig med Pierre van Kaam. Gøy med kjønnsrettet utstilling - not.
Trist å se at likestillingen har kommet så til kort i lille Norge.

Litt gammeldags kanskje, fint med i tillegg kvinnelig fotografer og verdens vakreste menn, osv, litt mere guts altså , gutter