Bildene til Ole Marius Jørgensen har tydelige nasjonalromantiske trekk i litt duse farger, og med enkelte overraskende elementer.
-Tanken var Hans Gude, sier Ole Marius. Jeg er veldig glad i bildene hans. Han var en bauta og var veldig tro mot sitt eget konsept. Jeg forsøkte å finne informasjon om hvordan bildene hans var bygd opp, men det var lite å hente, så jeg gikk gjennom bildene hans for å finne fellesnevnere. Jeg fant ting som skiftende vær, som kunne bli storm eller kunne bli solskinn. Han viste hva folk gjorde i naturen og fjellet den gangen. Det var enten ferdsel eller matauke. I dag har fjellet blitt en stor lekeplass. Jeg tok med meg disse elementene inn i fotografiene og jobbet meg rundt i Jotunheimen, fortsetter han.
Man ser en del av den samme stemningen i bildeseriene «Finding the red» fra 2019 og «Space travels» fra 2015-2017, og Ole Marius bemerker at det er det som er stemmen hans. Og når vi spør hva han gjør for å fornye seg er svaret at han ikke fornyer seg i det hele tatt.
- Jeg gjør det samme om og om igjen, men må vel snart gjøre noe annerledes. Jeg er litt redd for å fornye meg for mye. Hva hadde skjedd hvis U2 plutselig ga ut en country-plate.
Når vi spør hva som må til for å få stilt ut bildene på Galleri Fineart, kommer det kort å greit at man må ta kontakt, og ikke være redd for å få nei. Ikke være redd for å gå tilbake til «tegnebrettet».
-Det er en utrolig lang læringskurve for å bli fineart-fotograf. Det er en kompleks verden der det er mye man skal og ikke skal gjøre.
Vi snek også inn et spørsmål om hvordan det gikk under pandemien. I motsetning til de fleste andre fotografer vi har spurt om det samme, svarte han at det gikk meget bra. I hvert fall rent kreativt.
-Vi trenger noen begrensninger. Til vanlig har vi så store muligheter at det kan komme i veien for kreativiteten. Med begrensningene vi fikk under pandemien tvang det fram nye, kreative løsninger.
Mange fotografer har et budskap i bildene sine. Jørgensen ønsker heller å formidle. Han viser fram vår bruk av naturen i dag, på godt og vondt.
- Jeg er så drita lei av at alt skal være så politisk. Jeg vil at noe skal stå og være noe alene. Så jeg slår et slag for klassisk skjønnhet.
Han synes mye av foto i dag er så eksperimentelt og må utfordre og finne opp hjulet på nytt. -Det må det gjerne gjøre, men for min del må jeg ha det litt klassisk, forteller han.
Bokprosjekt
Ole Marius har også ambisjoner om å utgi en bok bilder fra de siste 10 årene. Han har avtale med et forlag i Frankrike om utgivelsen, men de må få dekket utgiftene gjennom folkefinansiering før de går i gang, og der butter det litt.
-Det er en kode som må knekkes for å få folk med på dette. Jeg har vurdert ganske radikale markedsføringsmetoder, men forlaget var ikke noe glad i forslagene mine, så det blir det nok ikke noe av, sier han, litt skuffet.
Boka er på engelsk, men han mener det hadde vært lettere å få med nordmenn dersom den også var på norsk, så han skal se om noe kan gjøres i så måte.
Hvis du ønsker å bestille boka på forhånd, eller bare bidra til utgivelsen, får du navnet ditt i boka, eller pengene tilbake hvis prosjektet ikke blir noe av.
Workshop
Men Ole Marius Jørgensen ligger ikke på latsida. Han jobber med å starte en workshop litt utenom det vanlige.
-Det skal være en yoga, meditasjon og foto-workshop. Yoga og meditasjon skal brukes for å få bort alle distraksjoner, så man kan konsentrere seg om det kreative. Den skal foregå på en hytte i Valdres en helg til våren, og interesserte kan sende meg en epost så får de de tilbud med nærmere beskrivelse, tid og sted når det er klart.
Livet som fotograf
-Fotograferingen er altkrevende. Man forsvinner inn i en transe, og det er vanskelig å bare hoppe ut av det. Det passer ikke alltid at middagen er klar. Man får ikke så mye sympati av sånt. Det er ingen som sier «Stakkars deg. Må du sitte og tenke, du». «Har du vært og kost deg i fjellet, du, stakkar», selv om det kan være ganske krevende, begge deler.
På spørsmål om hvordan han markedsfører seg selv ser han litt spørrende ut, og svarer at det gjør han ikke. Han bryr seg ikke om merkevarebygging, men vil lage gode fotografier som står seg på egenhånd, så får han heller bygge opp et navn på den måten. Det tar lengre tid, men holder nok bedre i lengden.
Ole Marius sier at han ikke føler noe press for å være kreativ og produsere noe.
-Det er alltid noe som må ut. Tar du bort kameraet mitt, begynner jeg å tegne eller drive med treskjæring eller noe annet. Det kommer ut av seg selv, avslutter han.
Utstillingen er åpen fra torsdag 27. oktober til søndag 13. november.
-Tanken var Hans Gude, sier Ole Marius. Jeg er veldig glad i bildene hans. Han var en bauta og var veldig tro mot sitt eget konsept. Jeg forsøkte å finne informasjon om hvordan bildene hans var bygd opp, men det var lite å hente, så jeg gikk gjennom bildene hans for å finne fellesnevnere. Jeg fant ting som skiftende vær, som kunne bli storm eller kunne bli solskinn. Han viste hva folk gjorde i naturen og fjellet den gangen. Det var enten ferdsel eller matauke. I dag har fjellet blitt en stor lekeplass. Jeg tok med meg disse elementene inn i fotografiene og jobbet meg rundt i Jotunheimen, fortsetter han.
Man ser en del av den samme stemningen i bildeseriene «Finding the red» fra 2019 og «Space travels» fra 2015-2017, og Ole Marius bemerker at det er det som er stemmen hans. Og når vi spør hva han gjør for å fornye seg er svaret at han ikke fornyer seg i det hele tatt.
- Jeg gjør det samme om og om igjen, men må vel snart gjøre noe annerledes. Jeg er litt redd for å fornye meg for mye. Hva hadde skjedd hvis U2 plutselig ga ut en country-plate.
Når vi spør hva som må til for å få stilt ut bildene på Galleri Fineart, kommer det kort å greit at man må ta kontakt, og ikke være redd for å få nei. Ikke være redd for å gå tilbake til «tegnebrettet».
-Det er en utrolig lang læringskurve for å bli fineart-fotograf. Det er en kompleks verden der det er mye man skal og ikke skal gjøre.
Vi snek også inn et spørsmål om hvordan det gikk under pandemien. I motsetning til de fleste andre fotografer vi har spurt om det samme, svarte han at det gikk meget bra. I hvert fall rent kreativt.
-Vi trenger noen begrensninger. Til vanlig har vi så store muligheter at det kan komme i veien for kreativiteten. Med begrensningene vi fikk under pandemien tvang det fram nye, kreative løsninger.
Mange fotografer har et budskap i bildene sine. Jørgensen ønsker heller å formidle. Han viser fram vår bruk av naturen i dag, på godt og vondt.
- Jeg er så drita lei av at alt skal være så politisk. Jeg vil at noe skal stå og være noe alene. Så jeg slår et slag for klassisk skjønnhet.
Han synes mye av foto i dag er så eksperimentelt og må utfordre og finne opp hjulet på nytt. -Det må det gjerne gjøre, men for min del må jeg ha det litt klassisk, forteller han.
Bokprosjekt
Ole Marius har også ambisjoner om å utgi en bok bilder fra de siste 10 årene. Han har avtale med et forlag i Frankrike om utgivelsen, men de må få dekket utgiftene gjennom folkefinansiering før de går i gang, og der butter det litt.
-Det er en kode som må knekkes for å få folk med på dette. Jeg har vurdert ganske radikale markedsføringsmetoder, men forlaget var ikke noe glad i forslagene mine, så det blir det nok ikke noe av, sier han, litt skuffet.
Boka er på engelsk, men han mener det hadde vært lettere å få med nordmenn dersom den også var på norsk, så han skal se om noe kan gjøres i så måte.
Hvis du ønsker å bestille boka på forhånd, eller bare bidra til utgivelsen, får du navnet ditt i boka, eller pengene tilbake hvis prosjektet ikke blir noe av.
Workshop
Men Ole Marius Jørgensen ligger ikke på latsida. Han jobber med å starte en workshop litt utenom det vanlige.
-Det skal være en yoga, meditasjon og foto-workshop. Yoga og meditasjon skal brukes for å få bort alle distraksjoner, så man kan konsentrere seg om det kreative. Den skal foregå på en hytte i Valdres en helg til våren, og interesserte kan sende meg en epost så får de de tilbud med nærmere beskrivelse, tid og sted når det er klart.
Livet som fotograf
-Fotograferingen er altkrevende. Man forsvinner inn i en transe, og det er vanskelig å bare hoppe ut av det. Det passer ikke alltid at middagen er klar. Man får ikke så mye sympati av sånt. Det er ingen som sier «Stakkars deg. Må du sitte og tenke, du». «Har du vært og kost deg i fjellet, du, stakkar», selv om det kan være ganske krevende, begge deler.
Alt jeg drømmer om er å sitte på en støl og bare eksistere.
På spørsmål om hvordan han markedsfører seg selv ser han litt spørrende ut, og svarer at det gjør han ikke. Han bryr seg ikke om merkevarebygging, men vil lage gode fotografier som står seg på egenhånd, så får han heller bygge opp et navn på den måten. Det tar lengre tid, men holder nok bedre i lengden.
Ole Marius sier at han ikke føler noe press for å være kreativ og produsere noe.
-Det er alltid noe som må ut. Tar du bort kameraet mitt, begynner jeg å tegne eller drive med treskjæring eller noe annet. Det kommer ut av seg selv, avslutter han.
Utstillingen er åpen fra torsdag 27. oktober til søndag 13. november.
Ole Marius Jørgensen
Ole Marius Jørgensen
Ole Marius Jørgensen
© Ole Marius Jørgensen 2018