For noen år siden fattet jeg interesse for dagbruddene til Hellviksplitt AS nord for Egersund i Sør-Rogaland, hvor landskapet er i stadig endring på begge sider av riksveg 44. Som barn pendlet familien ofte mellom Egersund og Stavanger i helgene. Den gangen lå det karakteristiske og småkuperte landskapet ennå jomruelig urørt. På tampen av 2007 tok jeg min første fototur til Hellvik. Det ble et grensesprengende møte med et goldt og øde landskap en kald søndagskveld ved solnedgang. Jeg oppdaget et veldig kraterlandskap med digre kampesteiner langs toppen av randen, og tegningene i fjellsiden fortonte seg som de vakreste smykker. Det var som å vandre rundt i en helt annen og fremmed verden. Siden har jeg vært der flere ganger utenom arbeidstid, og nye scenarier åpner seg ved hvert nytt besøk. Jeg blir så fascinert av alle sider ved denne formen for bergverksindustri, samtidig som det knyter seg i magen når jeg ser de dramatiske inngrepene og forandringene som skjer i et karakteristisk og småkupert landskap som var jomfruelig urørt i min barndom. Dette stedet har blitt en magnetisk pol for grensesprengende opplevelse, stillhet og kontemplasjon.
Bergarten som utvinnes er anortositt. Verdens nest største forekomst av ilmenittmalm er knyttet til anortositt i Egersundsfeltet, og Titania AS har storstilt drift i et dagbrudd på Hauge sør for Egersund. Både i Rogaland og i Gudvangen i Sogn og Fjordane er store partier av bergarten omdannet til hvit anorotsitt. Denne har vært utnyttet i keramisk industri så vel som matvareindustrien, men volummessig dominerer pukk av hvit anortositt som tilslagsmateriale i lyse veidekker og betong. Finknust hvit anortositt brukes i tillegg som fyllstoff og som bestanddel i steinull.